"Jeg elsker deg, du vet det!" sa jeg og så følsomt på henne, men i akkurat samme øyeblikk forandra uttrykket hennes seg, det ble liksom litt vanskelig å tyde. Hva skulle det bety egentlig? Hun gikk fort av fanget mitt og satte seg ved siden av meg. Okei, nå forsto jeg ikke...
-------------------
Like etterpå, så ut opp igjen. Og smilte, jeg satt der like forvirra, hva drev hun med nå? Jeg skjønte virkelig ingenting! Hun lente seg fram og hvisket meg i øret, "Du er så søt når du blir redd! Elsker deg også!" sa hun og dro meg over henne når hun la seg ned igjen i sofaen. Jeg fikk automatisk et smil om munnen og en ny klinerunde var igang.

Dn's pov:
Jeg angret litt at jeg tullet med han, det er jo faktisk ikke noe å tulle med. Men halloo? Han pranker alle?!  Han smilte fort da han skjønte jeg tulla, og vi havna i en ny klinerunde. Åhh som jeg elsket de leppene hans, de var så myke og deilige! Klininga ble mer og mer intens og jeg merket at Justin var ivrig nå. Hånden hans drev å befølte meg overalt, på en måte var det faktisk veldig ubehagelig, så jeg dyttet han bort. Han så fort ned, og det så nesten ut som om han ble litt flau.. "Beklager" mumlet han, mens han så ned og fiklet med fingrene sine. Jeg satte meg litt nærmere han og løftet opp haken hans, "Hør her, nå er jeg gravid, derfor.. okei? Tro meg, I want you!" sa jeg og kysset han fort på kinnet.

Noen måneder senere..
Ja det hadde gått noen mnd, jeg og Justin var blitt sammen og enige om at jeg skulle beholdet barnet.. Selv om det var mye om og men.. jeg hadde vel nesten ikke helt lyst, men Justin ville ikke drepe det stakkars vesne, han var sååå imot det + at han var klar for å stifte familie med meg.. Litt merkelig, nå er vi bare 17 år begge to..!
men vi hadde det fint, eller så og si.. jeg ble alltid sett på så stygt på skolen, ja vi var tilbake, og jeg hadde jo selfølgelig den kulen på magen, det var vel rundt noen uker igjen til fødselen?! Så joa.. Egentlig burde jeg være hjemme, slappe av og ikke være så mye rundt folk ettersom hormorene og alt det der er helt jævlig. Jeg kan være helt fin og snill og bare på noen få sekunder er jeg den verste hurpa du noen gang kan komme borti.
Vi satt i engelsk timen, Jeg og Ida satt som vanlig og kødda rundt, jeg prøvde så godt jeg kunne og ikke være frekk osv mot henne, men plutselig av ingenting ble jeg sur.. Og så god venn som hun er driter hun i det og er der for meg! Elsker henne bare. Hun har vært veldig støttende denne tiden, samme med Ryan og Chaz også.. og ihvertfall den siste mnd nå som Justin hadde vært på en mini tour..  Jaja, det er jobben hans, og det visste jeg så skal ikke klage.. men likevel, savner han jo!
" ja leksene til imorgen er ********, kos dere!!" sa læreren og la til et lite smil. Ryan og Chaz kom som vanlig inn til meg og Ida, hvis de ikke hadde time med oss. De skulle alltid hjelpe meg og alt.. holdt på å bli sprø. Ryan kjørte meg hjem, haha satt jo alltid på med de, så det var jo ikke noen sjokk..
Og endelig var vi fremme ved huset mitt, de rev å diskuterte om at de skulle appsolutt hjelpe meg inn, men nei det måtte være grenser da. Jeg tok fort sekken, slang den på skuldra og slang igjen døra, før jeg vinket hade til de.. Akkurat nå var humøret helt nede, og dagen kunne jo ikke bli verre? Eller?


Meer?
Kom igjen folkens, vet dere kan bedre med kommentarene!! Fort fort!! :)






- Katarina is my name!

jeg falgte å se han inn i øyenen, hele veien! Jeg ville at han skulle svare ærlig, og jeg hadde håpet på en svar at det ikke var det, men...
------------------
Han så ned, så det var sant? "Så det er sant.." sa jeg og la på en litt skuffet latter, det var ikke svaret jeg hadde håpet på.. "Hør her, ja på en måte er det sant, du var den eneste, helt til du ikke ville mer, ,da holdt jeg på med noen andre.. trøste sex.. you know.. Men jeg savnet deg.." sa han og så ned, og så jeg rett så rødmet han. aww, så søt da, selv om det ikke var morsomt at han sa et han sa.  "Justin jeg.." men lengre kom jeg ikke før Justin avbrøt meg. "Men jeg vil du skal vite at jeg slo opp med Selena, fordi jeg vil være sammen med deg, deg, og bare deg. " sa han, han stirret meg intenst inn i øyene, "og.. den lille.." nermest hvisket han på sluten mens han nikket svakt mot magen min. "Det at du sa du var gravid, og at det var jeg som var faren, fikk opp øynene mine. Jeg og Selena er ikke noe for hverandre.. vi er bare sammen fordi managerne våre mente det, jeg hadde aldri følelser for henne." Sa han og tok luft ned til lungene sine, før han fortsatte, "Det er deg jeg liker, helt fra første stund, greit vi hadde sex hele tiden, det var jo bare fint.. Men jeg turte ikke si noe mer.. Jeg var redd det ikke var gjensidig og redd for hva som ville skje da. Jeg ville ikke ødelegge noe, jeg ville tilbringe mest mulig tid med deg. Og da du sa du hadde følelser for meg, da rant begeret over. Jeg har sittet å tenkt hele tiden, jeg ville så gjerne være sammen med deg." Sa han, jeg klarte så vidt og holde følge, han snakket så fort, gjespet etter luft og fortsatte.
"Hør, den kvelden.. vi.. hadde.. friends-again-sex.. da.. jeg kom egentlig for å si unskyld og fortelle deg det. men jeg .. ja.." sa han og så ned, det så nesten ut som han fikk tårer i øynene, nei.. bare noe jeg trodde. Men jeg så at han ble mer og mer uklar og øynene mine ble mer og mer fylt med tårer. Jeg ble så rørt av han, han var virkelig verdens beste gutt, og nå? Nå kunne han bli min?
"Jeg.." Justin begynte å snakke igjen, nei kom igjen.. Jeg satte meg fort på fanget hans med et ben på hver side, la hendene trygt og godt på kinnene hans og kysset han ømt og følsomt.


Justin's pov:
Hun satte seg på fanget mitt og kysset meg ømt og følsomt. Det var så deilig å kjenen leppene hennes på mine igjen, ja gjett om! Jeg hadde virkelig savnet henne, og nå.. nå skal hun virkelig bli min! Jeg skal klare å kapre henne, og få lov til å kalle henne jenta mi. Jeg virkelig elsker henne, fra første stund. Greit det er vel litt dumt å si det, men det er sant.
Hun trak seg rolig fra meg og stirret meg inn i øynene hennes, de vakre øynene hennes.
"Takk" sa hun lavt,  "Takk?" spurte jeg og så spørrende på henne.. "Takk for at du er ærlig med meg, og for at du er sånn du er." Sa hun og smilte søtt til meg, jeg så hun hadde fått noen tårer så jeg tørket de vekk.  "Jeg elsker deg, du vet det!" sa jeg og så følsomt på henne, men i akkurat samme øyeblikk forandra uttrykket hennes seg, det ble liksom litt vanskelig å tyde. Hva skulle det bety egentlig? Hun gikk fort av fanget mitt og satte seg ved siden av meg. Okei, nå forsto jeg ikke...


Meer?
Kommenter masse nå, og fort!! Så rekker vi to kanskje tre deler ikveld!! :)







- Katarina is my name!

"Halloo.. liksom alle vet at Justin er kåt hele tida, og ligger med alle.. han finner seg som regel ei ny hore hver uke.." sa hun og jeg så sjokkert på henne, var det sant? var Justin virkelig sånn!
---------------------
Jeg satt bare der, helt sjokkert. Jeg visste jo ikke om dette var noe Selena fant opp eller om det var sant, men derfor måtte jeg snakke med Justin og spørre.. Han var vel den som kunne si meg sanheten.. Jeg bare så ned og begynte å fikle med  fingrene mine, akkurat nå skulle jeg ønske selena bare gikk, jeg orket ikke mer av henne.
"Så du skal ikke si noe på det?" sa hun litt frekt.. og der var hun tilbake, den samme, gamle Selena. Jeg trakk på skuldrene bare, hva skulle jeg si? "Du kan ikke mene du skal være sammen med han?" sa hun igjen, og jeg så opp på henne.. "Jeg har ikke sagt eller tenkt noe som helst.. og det du akkurat sa om Justin.. hvordan kan jeg vite at det er sant.." sa jeg litt småfrekt tilbake.. "du er sååå.. åhh.. JÆVLA HORE!!" Ropte hun og stormet ut av døra. Jeg satte meg ned i sofaen og la hodet i hendene mine, guud så hodepine.. Men var det sant? Det med Justin. Eller var det noe Selena fant på for å få meg vekk, bare 1 måte å finne ut det på.
Jeg tok opp telefonen og slo inn nummeret til Justin, jeg lot telefonen ligge inntil øret og lyttet. Det ringte en god stund.. jeg skulle til å legge på da han tok den. "Halloo?" sa den deilige stemmen hans, åhh den sexy, deilig og helt klart beste stemmen man kan komme borti. Tankene mine fløy fort til tiden før da jeg og Justin holdt på i skjul. Han hadde hvisket meg i øret, med den deilige stemmen sin, de herlige små ordene han sa. Guud som jeg savner gamle dager.
"Halloo?" sa stemmen hans igjen og jeg kom fort tilbake til virkeligheten, jeg glemte at jeg ikke hadde svart. "Hei" Sa jeg usikkert. "Hva vil du?" sa han, det hørtes som om han ikke ville snakke med meg akkurat nå, men jeg trengte virkelig å få oppklart noe. "Justin.." jeg tok et godt tak med luft, "Pleas kan du komme hit litt? Fort!" sa jeg og la trykk på fort, jeg ville at han skulle kjappe seg litt, jeg ville mest bare få dette over. "Okei, ja greit" sa han fort før han la på, okei nå virka han nesten stressa..

Etter sånn 10 minutter banket det på døra, okei hvem kunne det være? Justin kom jo alltid ved balkongen, og da mener jeg ALLTID!! Jeg gikk bort mot døra, ganske sakte.. Jeg orka ikke stresse. Jeg rettet litt på singletten og åpnet døra.
Der sto faktisk Justin, jeg så bare sjokkert på han og han så dumt på meg. Jeg lot han komme inn, jeg var litt i sjokktilstand enda, men prøvde å få det av. Vi gikk bort og satte oss i sofaen og han satt der å så spørrende på meg. "Hva var det som hastet sånn? Går det bra med deg? .. Dere?" sa han men rettet seg litt, jeg fniste litt og så på han. Åhh, hvorfor måtte han være så perfekt, jeg elsket alt ved han. Virkelig, jeg bare håpet på at det en dag kunne bli oss, selv om det tviler jeg på.
"Jeg har et lite spørsmål til deg, og jeg vil at du skal være ærlig. 100% ærlig, uansett hva!" sa jeg og så seriøst på han, han nikket men var veldig skeptisk, det så jeg på ansiktsutrykket hans.
"Selena var her istad og fortalte meg en ting jeg ikke visste, men likvel vet jeg ikke om det er sant. Det kan kun du svare meg på." sa jeg og tok litt ordentlig med luft ned i lungene. "Og hun sa du ligger med alle? Du holder på med forskjellige hele tiden? Er det sant?" Spurte jeg nervøst, jeg falgte å se han inn i øyenen, hele veien! Jeg ville at han skulle svare ærlig, og jeg hadde håpet på en svar at det ikke var det, men...


Meer?
Kommenter masse, så rekker vi mange idag!






- Katarina is my name!

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, jeg ville ikek ødelegge noe for Justin, han betydde jo faktisk noe for meg, selv om jeg ikke betyr noe for han!
-----------
"Nå?" sa Selena, som nærmest sto der å trippet frem og tilbake! Jeg bare trakk på skuldrene og sto og tenkte igjennom noe bra, jeg skulle ikke si noe om det. men likevel hvor hadde hun det fra? "Kan jeg spørre hvorfor du i all verden tror at jeg og Justin har holdt på?" spurte jeg litt skeptisk mot henne, hun sukket og himlet litt med øynene. "Hvorfor? Em jo, fordi han sa jeg og han ikke kunne være sammen lengre.. Fordi han trengte å ta vare på deg?" sa hun, og jeg kjente jeg bare hadde lyst til å gape. Hadde Justin sakt det? Men hæ? Ta vare på meg, men.. jeg sto der sjokkert og skjønte ingenting.. Brydde han seg? var det dette det betydde? Jeg hang rett og slett ikke med. Som i mattetimene innimellom, jeg bare detter ut og sliter med å komme inn igjen.
"Seriøst, hva er galt med deg?" sa Selena, noe som fikk meg til å komme tilbake igjen, at ikke alle tankene bare fløy sånn rundt.. Jeg så ned, serisøst visste jeg ikke hva jeg skulle svare, helt ærlig liksom. "Så er det sant? Du er gravid?" sa hun, nå med en ganske mild og venlig tone, jeg nikket lett, men turte likevel ikke se på henne. "Faen..hvordan kunne du dn? Ligge med kjærsten min? Du kunne ihvertfall vært forsiktig!" sa hun sint, og tårene hennes kom, Selena knakk sammen og datt rett ned på bakken. Jeg fikk litt skyldfølelse, selv om vi ikke var venner, vi var praktisk talt fiender, så var ikke dette riktig. Jeg hjalp henne opp og inn, jeg lukket døra og hjalp henne bort til sofaen. Hun trengte ihvertfall ikke stå utenfor så alle ser henne.
Jeg hadde funnet litt og drikke til henne og satt nå ved siden av henne i sofaen, jeg ville prøve å trøste henne, men visste ikke helt hvordan!  "Selena.. jeg.. jeg beklager!" sa jeg og pustet tungt ut, jeg så litt forsiktig på henne og hun satte seg bedre opp og tørket de siste tårene. "Det er ikke din feil, jeg vet hvordan Justin er.." sa hun, jeg så bare dumt på henne, hva mente hun med det.. okei kanskje jeg var dum nå, men halloo? "Halloo.. liksom alle vet at Justin er kåt hele tida, og ligger med alle.. han finner seg som regel ei ny hore hver uke.." sa hun og jeg så sjokkert på henne, var det sant? var Justin virkelig sånn!


Meer?
Ja delene er ganske korte, men kan jo høre med dere!
Vil dere ha noen få lange deler? eller mange korte deler? Historien er nå snart slutt, så ja? :)







. Katarina is my name!

Ville bare svare på den ene kommentaren ang det at nettet alltid var dårlig.. Nå bor jeg i blokk.. Og Ja.. assa det er bare sånn det er.. Og de holder på å bygge utenfor her, så her om dagen hadde vi ikke strøm, vann, nett eller noe.. så ja!! Beklager, men sånn er det!! Og jeg gidder ikke helt å legge ut nye deler når kommentarene er så dårlig innimellom ^^

Jeg og Ida hadde sittet her på starbucks en stund, rundt 1 time tror jeg. Vi satt begge og dyttet innpå den siste biten av baguetten.  Vi snakket om alt mulig, som bestevenner alltid gjør!
"HVA FAEN MENER DU MED DET?"
-----------------
Selena hadde reist seg opp og sto lent over bordet. Justin satt der og jeg tror han prøvde å få henne til å være litt stille og sette seg ned igjen, men det så ikke ut til å hjelpe. Selena stirret litt bort på oss, mens hun så på justin, hun drev å vekslet blikk imellom oss, litt creepy. Hun så gankse forbanda ut, og ga meg hele tiden et skikkelig dreper blikk, seriøst hva var galt med henne? eller ja mer enn vanlig?

Jeg var kommet meg hjem igjen, satt i stua og så på ett eller annet random program.. Jeg var alene, som vanlig.. dette livet her var virkelig kjedelig.. okei skal ikke klage. Har levd livet for å si det sånn, så skal ikke klage! Jeg er takknemlig og glad for sånn det har vært.
Tankene mine ble revet bort da det banket lett på døra, jeg gikk bort og åpnet den, og sto der å stirret rart på personen. Der sto Selena, Kjærsten til Justin.. Hva gjorde hun her, noe det så ut som om hun skjønte jeg lurte på, "Hva faen er galt med deg jævla hore!" ropte hun meg i ansiktet, jeg sto er sjokkert. Jeg ante ikke helt hva hun snakket om nå. "Hvordan kunne du ligge med kjærsten min? Bak min rygg?" Hun var fonbanda, ja det var lett å se.. Skjønner henne godt da, men hvordan fant hun det ut? "hv..vaa..Hva mener du?" stammet jeg fram, jeg var egentlig litt redd Selena nå, måten hun var. Tenk om hun overfalte meg eller no?? Hhahaha, overtroisk okei da,, jeg tar henne lett, men likevel.
"Du vet godt hva jeg snakker om, jævla hore..." sa hun like sint, jeg sto bare der.. jeg tror ikke at hjernen min hadde helt forstått hva som skjer. "Du har gått rundt å liggi med Justin, hele tiden? Ikke sant?" sa hun irritert, men med et spørrende uttrykk. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, jeg ville ikek ødelegge noe for Justin, han betydde jo faktisk noe for meg, selv om jeg ikke betyr noe for han!


Meer?







- Katarina is my name!

Jeg la til et lite fake smil tilbake! Jeg var virkelig ikke i humør! Vi gikk inn men jeg ville nesten fortere ut igjen.
--------------
Der satt Justin og Selena, alene faktisk?! Selena hadde jo alltid noen av vennene sine rundt seg.. selv om hun var med Justin.. Men jaja, de skulle ikke få forstyrre meg eller noe. Jeg og Ida gkk og satte oss borte ved et vindu, det var standard oss. Greit å ha utsikt^^ Jeg merket at Justin så litt på meg, men jeg brydde meg ikke. Akkurat nå var jeg ganske lei av alt dette, Justin, tullinga, hemlighetene osv.. you get it? Good! 
"Såå?" begynte Ida og jeg så bort på henne. "Fikk dere snakket igår? Hvordan eller hva gjør dere?" sa hun og jeg så ned.. Jeg skulle til å åpne munnen min da servitøren kom bort for å ta bestilling! "En baguett og vann" sa jeg og Ida bare nikket seg enig. Da servitøren gikk videre så hun spørrende på meg igjen, liksom for at jeg skulle fortsette. Det skjønte jeg. Såppas godt kjenner jeg bestevenninnen min. "Nei.. egebtlig vet jeg ikke.. vi fikk ikke snakket så veldig mye igår.. Men jeg tar nok abort. Justin mente jeg var gal som engang tenkte det.. men.." jeg kjente jeg fikk tårer i øynene. Uttrykket hans igår kveld, han hadde vært så farlig i blikket, når jeg nevnet abort.. "Ikke tenk på han, jeg vet det er vanskelig. Men JEG er her for deg. Så blås i han!" sa Ida, hun var så utrolig snill og god. Jeg kan ikke skjønne at jeg fortjener henne, hun er så mye bedre enn meg, men jeg skal være taknknemlig for at hun er min venninne!
Jeg hadde bestemt meg, jeg skulle ta abort. Jeg var ikke klar for å bli mor, eller tanken på det å få frem et barn for så å gi det vekk, nei! Det går ikke..  Jeg og Ida hadde sittet her på starbucks en stund, rundt 1 time tror jeg. Vi satt begge og dyttet innpå den siste biten av baguetten.  Vi snakket om alt mulig, som bestevenner alltid gjør!
"HVA FAEN MENER DU MED DET?"


Meer?
Kommenter masse, så rekker vi masse nå idag! ^^
Beklager for ingen del før nå, men ja nettet. Håper dere forstår det og ikke klandrer meg så altfor mye :)







- Katarina is my name!

Jeg satt lenge å tenkte, jeg var vel nærmest forbanda over Justin og sånn han holdt på, og her satt jeg da, alene.. plutselig ringer mobilen min og på displayen står det......
--------------
Ida<3, jeg trykket fort på den grønne knappen og la telefonen inntil øret. "Heei babe, hva skjer? Hva sa han?" spurte hun.. hun stilte en del spørsmål og det hørtes som om hun ikke fikk luft etterpå. "Det gikk ikke så bra.." mumlet jeg, og kjente jeg fikk tårer i øynene.  "Hva? hva har skjedd?" sa hun nærmest sjokkert.. Jeg kjente tårene bare fosse på, og jeg visste egentlig ikke helt hva jeg skulle si. "Ida, kan vi prates imorgen? Vi kan møtes eller noe sånt. Trenger bare å få løfta tankene litt!" sa jeg og prøvde å virke litt mere glad i stemmen, selv om det var vanskelig.

Neste morgen våknet jeg av sola i øynene mine, igjen sovnet jeg av.. det er ikke helt bra kjenner jeg, kroppen er helt utslitt selv om jeg har sovet en god stund. Jeg gikk bort til kleskapet og fant frem en piratbukse og en lett singlett.. Jeg var rett og slett ikke i humør til å stæsje opp noe.. Jeg og Ida hadde planlagt og møtes på starbucks mellom 11 og halv 12, nå var klokken kvart på 11, så jeg kunne jo like godt bare gå når jeg var ferdig og sminke meg. Greit å bare ta livet med ro, gå og slappe av.
Jeg gikk ned og tok på meg noen hvite converse, jeg så litt rundt før jeg tok med meg nøklene og mobilen i hånda. Sebastian var ikke her som vanlig.. hva var det den gutten holdt på med? Jaja, skal ikke blande meg inn i hans liv, jeg vil jo ikke at han skal blande seg inn i mitt!

Jeg gikk nedover veien, og heldigvis tok det ikke mer enn 15 minutter å gå, det var egentlig ganske deilig og løfte tankene litt! Jeg så den skjønne lille cafen hele veien. Åhh som jeg virkelig elsket denne cafeen.  "dn" hørte jeg noen rope til høyre for meg, noe som fikk meg til å falel ut av tankene. Jeg snudde meg fort mot stemmen og så Ida stå der og smile. Jeg la til et lite fake smil tilbake! Jeg var virkelig ikek i humør! Vi gikk inn men jeg ville nesten fortere ut igjen..


Meer?
Sorry for ingen del.. men nettet... yeah you get it? I hope!
Flinke dere er til å kommentere stå på!! Så kommer det en ny del ganske tidlig imorgen tidlig! :) Drar i stallen halv 12, så er det masse kommenater innen da, kommer det en ny del!! Ellers tror jeg nok ikek det kommer før på kvelden :)









- Katarina is my name!

Jeg gikk av han og satte meg opp i senga og så spørrende på han. "Har du virkelig tenkt til å drepe det stakkars lille barne?" ropte han nærmest!
---------------
Prøvde han å få meg til å føle at dette var min feil? For det var ikke bare min feil, og det virket som om han prøvde å gi meg dårlig samvittighet. Dette var ikke bare min feil da.. halloo? Eller var det? NEi!! Men hva skal jeg liksom gjøre da? Jeg vil ikke oppdra et barn alene, jeg vil ikke gå igjennom dette alene. "Hva skal jeg gjøre da, Justin?" sa jeg, jeg hadde fått roet meg ned litt. Inni meg holdt det på å eksplodere, "Beholde et kanskje?" sa han og så dumt på meg.. Hva søren? Beholde det? oppdra det alene? Ikke faen.. Greit jeg kunne adobtere det bort, men ja.. det er ikke så veldig morro. "Justin.. jeg.." men kom ikke lengre før Justin kysset meg ømt og følsomt på leppene. En helt ny følelse var inni meg akkurat nå, det kriblet og var helt fantastisk. Det var uvant, men selvfølgelig så var det på en god måte dette her. Jeg trak meg sakte og rolig fra Justin og så spørrende på han. "Behold det! .. . for .. min skyld!" mumlet han og jeg så spørrende på han. Men ristet fort på hodet, vet ikke helt hvorfor jeg gjorde det, men jaja. "Hvorfor ikke?" mumlet han igjen, jeg sukket og trak inn litt luft til lungene. "Justin, jeg er ikke klar for å bli mor enda, eller det å leve med å få en kul på magen. Få så mange stygge blikk.. og jeg vil ikke holde på sånn alene." sa jeg fort og da jeg var ferdig gispet jeg etter luft. Jeg så fort bort på Justin som ungikk blikket mitt, det så det ihvertfall ut som. Plutselig bare reiser han seg opp og går ut der han kom, nemlig ballkongen. Igjen? Virkelig? stakk han igjen, er det mulig..? dette gidder jeg faen ikke mer.
Jeg satt lenge å tenkte, jeg var vel nærmest forbanda over Justin og sånn han holdt på, og her satt jeg da, alene.. plutselig ringer mobilen min og på displayen står det......


Meer?
Kommenter mye nå!! Så rekker vi masse deler ^^  Beklager for litt korte, men ja har delt dem opp litt fordi historien ender snart, hvis ikke jeg finner på noe VELDIG BRA som MÅ være med, men har liksom sett for meg resten nå og skrevet ned en del! Så kommenter masse og mye nå så kommer det fortere ut en ny! :)








- Katarina is my name!

Heyhey folkens, Tenkte først og si at sorry for ingen blogging igår.. men 17.mai, tilbrakte dagen min med masse fine folk og var sent hjemme.. så ja!! Men skal f ordna det, kommer vel masse idag! :)
Akkurat nå sitter jeg på skolen og loker litt på nettet. Sitter å ser på folk som har gjort om musikkvider osv.. Og fant noen folk som er helt råe!!


Så utrolig herlig, mange flotte stemmer ja!


Hvis du kun vil se musikkvideoen eller ja, så spol til ca 0.55 :)

Kjempe søt!!


Tycks?








- katarina is my name!

Sorry for ingen del før nå, men var med ei venninne i stallen idag.. også ente vi en tur på legevakta.. så jodda.. Heldigvis går det bra med henne!! Men bedre sent enn aldri!

"Så??" spurte han plutselig, jeg så litt opp på han med et spørrende blikk. "Hva skjer nå? Skal du beholde ungen?" spurte han, jeg så ned. Det visste jeg faktisk ikke..
-------------
"Jeg vet ikke" mumlet jeg smått, mens jeg sån halvveis gjemte ansiktet mitt i brystet hans. For å være ærlig, hva skulle jeg gjøre? "Hva synes du?" klarte jeg å få frem, jeg kjente han trakk på skuldrene, og det var noe som fikk meg til å se opp. Selvfølgelig visste ikke han heller, men det var ikke det svaret jeg hadde håpet på!
Vi lå lenge og snakket sammen, men jeg følte at dette hjalp ikke stort.. hva skulle jeg gjøre? Beholdet barnet? eller ta abort? Det var et vanskelig valg, mange tenker kanskje at det ikke er det. MEn gjett om det er! Jeg fortsatte å ligge der og gruble, hva skulle jeg gjøre da? Hva kom til å skje videre? "Justin?" sa jeg litt lavt, "mhm?" mumlet han tilbake. Jeg turte fremdeles ikke å se på han. Se det skuffa eller bare triste uttrykekt i ansiktet hans, kanskje han følte anger også? Uff.. det skal ikke være lett og være tennåring nå til dags..
"Hva skjer om jeg beholder barnet?" mumlet jeg, jeg hørte Justin lagde et lite slags sukk, men et dypt åndedrag med luft.. "For å være ærlig, vet jeg ikke.." sa han og det var virkelig null følelser i stemmen hans da han sa det. Han ville gjerne sleppe dette, barnet, meg, alt.. "Jeg kommer nok til å ta abort uansett. Mye bedre!" sa jeg litt selvsikkert og pustet tungt ut. "Hvorfor?" sa Justin nærmest sjokkert i stemmen, jeg satte meg litt opp. Jeg gikk av han og satte meg opp i senga og så spørrende på han. "Har du virkelig tenkt til å drepe det stakkars lille barne?" ropte han nærmest!


Meer?
Beklager, for kort del.. men det har kommet opp noen småting som har gjort at jeg ikke har helt blogglyst! Håper dere setter pris på det!
Dessuten er historia snart ferdig, så det kommer noen korte istede for veldig få lange^^








- Katarina is my name!

"Nei vettdu hva, nå er det nok.!" kom det plutselig fra Ida og alles øyne var rettet mot henne! Det så ut som hun skulle sprekke av irritasjon eller noe!!
------------------
"Hvis dn vil holde på med Justin, så la henne. Det er ikke VÅR sak!" sa hun og la trykk på vår, mens hun så strengt på Ryan og Chaz. Ryan så ikke helt enig ut. "Og Justin, ikke få meg til å angre for at jeg ga deg en sjanse!" sa hun igjen før hun snudde på hælene og dro med seg Chaz og Ryan ut igjen. Jeg hørte ytterdøra nede bli smelt igjen oog dermed var vi alene igjen.  Faen så nervøs jeg var akkurat nå, det var helt jævlig. "Så det er sant? Er jeg faren?" spurte han, litt mer rolig og avslappet igjen. Jeg bare nikket , øynene mine var fremdeles festet til gulvet "Men hvordan skjedde det, vi var jo så forsiktige?" sa han, og stemmen hans var litt mer redd nå. "Det skjedde nok den ene kvelden før festen til vanessa, etter at det hadde gått lang tid før vi hadde truffet hverandre."mumlet jeg og jeg hørte Justin facepalma seg selv. "Faen Justin, hvorfor skal du alltid være så ivrig.." sa han irritert til seg selv, "Idiot.. idiot.. idiot!" mumlet han litt mens han slo seg selv i panna." Det er jo min feil også da, at jeg ikke tenkte på det jeg også!" sa jeg litt forsiktig.. egentlig visste jeg ikke hva jeg skulle si. Før jeg visste ord av det kom det masse tårer og jeg begynte å gråte. Hvorfor måtte dette skje meg nå, jeg var ikke klar for å bli mor. "Shhh, det går bra dn!" sa Justin. Han løftet meg bakover i senga og la dynen rundt meg. "Ikke gå fra meg!!" sa jeg desperat, han ristet på hodet og kom og la seg ved siden av meg. Jeg la meg godt inn i armkroken hans og begynte etter en liten stund og lage sirkler på brystet hans. Dette føltes så rett, det virket som om Justin var en helt annen person. Men likevel.. hva skjer videre nå?
"Så??" spurte han plutselig, jeg så litt opp på han med et spørrende blikk. "Hva skjer nå? Skal du beholde ungen?" spurte han, jeg så ned. Det visste jeg faktisk ikke..


Meer?
Vær flinke til å kommenter så komemr det en tidlig imorgen også! Var litt snill nå synes det ikke var så mange kommentarer. men ja!! Fortsett å være flinke sånn som ikveld!
Hva skal hun gjøre? Noe dere vil skal skje?







- Katarina is my name!

Skulle jeg virkelig gidde å si det? Han bare irriterte meg, og han kom vel bare til å ødelegge? Kanskej det var best og ikek fortelle han det, og bare la alt med han være?!
-------------------------
Jeg lot være, han brydde seg jo ikke så mye alikevell. Og han oppførte seg ikke så veldig bra! Han kan ikke bli far han, han kommer til å ødelegge barnet! Jeg stirret på han, men så ned. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si eller gjøre. Alt var så utrolig vanskelig!ville si det til han, men måten han var på sa meg at han ikke kom til å bry seg.
"jaja, jeg skal bare.. wow. hva faen!" hørte jeg plutselig en stemme si og der sto Ryan. Jeg så ned, igjen. "Hva faen gjør han her?" sa han sin og jeg hørte noen komme løpende opp trappa, og ikke lenge etterpå så jeg aniktet til Chaz, som hadde et smil som fort  forsvant. Han sto der og stirret på meg og Justin og klødde seg i hodet. "Var det noe du ville?" sa Justin spydig, fint skulle han gjøre det verre nå? Ryan kom enda nærmere og han var virkelig sinna nå.. Like etterpå kom Ida inn og hun sto der og så sjokkert på alle sammen, mest på Ryan og Chaz, hun stelte seg foran Ryan, liksom for å roe han ned, men lettere sagt enn gjort. "Har du fortalte?" sa hun plutselig og nikket mot Justin, litt sånn forsiktig. "Fortalt hva til han? at hun er gravid? Det er ikke hans sak!" sa Ryan enda mer sint, jeg var nesten redd han. Justin så sjokkert bort på meg. Fuck, ja der fant han ut det også. "er det sant?" mumlet han, litt med en sjokkert stemme, men likevel stemme som døde ut. Jeg så bare ned og begynte å fikle med fingrene igjen, faen så nervøs jeg var akkurat nå. "Dn, går det bra? Hvem er..." men stemmen hans døde ut igjen,  "faren?" mumlet jeg og han nikket. "Hvem tror du Justin, hvem har jeg holdt på med nå det siste året omtrent?" sa jeg sarkastisk og Justin så ned. "Beklager" mumlet han igjen tilbake. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, hvordan dette skulle gå eller hva som kom til å skje videre.
"Vent hva? Hvorfor? HÆ? Er du seriøs nå?" nærmest ropte Ryan, han var helt hysterisk.. VI alle så sjokkert på han, og han fikk roet seg smått ned. "Så faren til det greiene inni deg er fra justin, JUSTIN..." sa han irritert og pekte sjokkert mot Justin, jeg så bare ned igjen. Jeg ville ikke møte noens blikk akkurat nå. "Sho what?" svarte Justin like etterpå.. ganske irritert og frekt tilbake egentlig. "So what? er du morsom Justin.. Hva faen er det du holder på med? Skaff deg et liv a.." sa Ryan irritert. "Nei vettdu hva, nå er det nok.!" kom det plutselig fra Ida og alles øyne var rettet mot henne! Det så ut som hun skulle sprekke av irritasjon eller noe!!


Meer?
Dere har vært kjempe flinke idag! Kommenter masse nå, Vi rekker 1 til hvis dere er flinke!! ;) Legger meg om ikke så lenge, sliten og skal opp tidlig! Så kommenter masse så kommer det 1 del til ikveld! :)







- Katarina is my name!

Snakke om det? Justin bestemte vel ikke om jeg skulle oppdra dette barne eller ikke, han bestemte bare om han skulle bidra eller ikke.. Men greit, han burde vel nesten få vite det? Eller? Kanskje jeg bare skal droppe det?
----------
Nei han måtte vel nesten få vite det han også. Jeg ville ikke ha det også over meg. Egentlig var jeg veldig usikker på hva jeg burde gjør akkurat nå, hele greia var helt syyk.. Ida la en støttende hånd på skuldra mi og ga meg også en delevis klem, jeg var virkelig glad jeg hadde henne. Hun var den beste vennen noen kunne hatt! Ryan og CHaz satte seg ved siden av meg/rundt meg, og la en støttende hånd på låret mitt. Øynene dems var virkelig redde, jeg hadde ikke sett dem sånn før. Jeg ville ikke utsette de for noe, men jeg trengte virkelig hjelp og støtte akkurat nå.
Vi var på vei hjem, jeg hadde 2 dager på å bestemme meg, hvis jeg ville ta abort da.. for etter de to dagene var det ikke aktuelt, sa legen. Ida og de andre hjalp meg ut, jeg var helt knust, det føltes som om jeg manglet ben i kroppen og var helt lam, ingen følelser. Så Ida og Ryan hjalp meg ut med å støtte meg opp, mens Chaz åpnet dører osv.. "Slapp av dette kommer til å gå bra!" hvisket Ida i øret mitt akkurat i det vi går ut siste døra!

Guttene drev nede å disket opp ett eller annet, de var virkelig snille, men jeg hatet at alle drev sånn. Overbeskyttende, veeeeldig snille og skulle gjøre alt for meg.. "Du burde fortelle han det, helst idag! Siden du nå har kun idag og imorgen på deg!" sa hun, litt lavt for å forsikre seg om at guttene ikke hørte. Jeg nikket svakt. "Jeg vet ikke hva eller hvordan jeg skal fortelle det, både til ^han^ og de gutta nede" sa jeg litt usikkert og så ut av vinduet. "Det kommer til å ordne seg, vent å se! Jeg tar med meg guttene når de er ferdig å lage mat, så ringer du Justin og ber han komme over! Og HAN skal komme HIT!" sa hun strengt, og jeg måtte le litt av henne.
Jeg spiste litt, mer enn det jeg hadde gjort på 2 dager, Chaz og Ryan var virkelig flinke! Da jeg var ferdig ga jeg dem en klem og som DIa sa så tok hun med seg guttene. Etter at jeg hadde lukket døra etter dem, gikk jeg opp for å finne telefonen.
<Hei, trenger virkelig å snakke med deg!> skrev jeg, og det tok ikke lange tiden før jeg fikk svar, <Okey, ser deg snart sexy ;* > sto det, jeg sukket litt smått og falt bakover i senga.


Jeg hadde  visst klart å duppe av, for jeg bråvåknet da det banket smått på vindusruta. Jeg gikk bort og så Justin stå der og smile lekent til meg, jeg sukket litt. Dette kommer virkelig til å bli vanskelig. Jeg åpnet balkongdøra og Justin kom inn og slang av seg skoene. Jeg gikk tilbake og satte meg forsiktig i senga og Justin kom like etter. Sorry for å ikke ha ringt deg, vært litt opptatt!" sa han flørtende mens han fiklet med skoene, jeg bare trakk på skuldrene og begynte å fikle smått med fingrene mine. "Gikk det bra med venninna di eller? " sa han etter en liten stund, faen for en drittsekk.. late som han bryr seg, get over it boy.. Jeg bare nikket. "Så hun bryr seg ikke." egentlig det visste jeg ikke svaret på, jeg bare trakk på skuldrene og satt fremdeles der og fiklet med fingrene.
Justin lente seg over meg og begynte å kysse meg i nakken, mens hånda hans gikk på innersiden av låret. Hva var det jeg tenkte, dette var det eneste han tenker med meg. Om jeg så er gravid med hans barn so what..? Ikke hans problem, er vel det han mener?! Jeg er bare en hore for han, ikke bra nok..  "Slutt Justin!" sa jeg irritert, og han så sjokkert på meg. "Come an babe!" sa han sukkersøt og begynte igjen og kysse meg i nakken, mens hånden hans kom rundt puppen min! "Gi faenn Justin!" sa jeg irritert mens jeg dyttet han vek.. Faen er det mulig, går det ann å ikke tenke pervers hele tiden? "Seriøst, har du tenkt til å begynne med det derre forelskelses driiten din igjen, kom igjen.. jeg gidder ikke dette!" sa han seriøst og så skeptisk på deg. Skulle jeg virkelig gidde å si det? Han bare irriterte meg, og han kom vel bare til å ødelegge? Kanskej det var best og ikek fortelle han det, og bare la alt med han være?!



Meer?
Kommenter masse så rekker vi noen deler til!! Beklager for litt sent, men blogg.no klikka..-.- Har flere deler på lager, scream it out loud if you want more!








- Katarina is my name!

" Etter det jeg hadde hørt, så virker det som du var gravid. Men siden dere tok ja en graviditetstest som sa du ikke var det.. så tok jeg litt forskjellige tester. Selvfølgelig kan testene vise feil innimellom også, så jeg har svaret her!" sa damen og la til et lite smil, jeg smilte og nikket. sånn at hun skulle fortsette.
----------------
"Du er nok gravid!" sa damen og prøvde å legge til et smil. Jeg klarte ikke gjøre annet enn å gape, what? Var jeg vrikelig gravid. Så det var sant, Ida hadde rett.. Hvordan kunne dette skje.. Vi var jo så forsiktige, vi brukte alltid kondom og.. nei vent. Før festen, den kjappe lille runden, faen.. "dn.. går det bra?" spurte plutselig Ida, noe som fikk meg til å falle ut av tankene mine. Jeg bare nikket forsiktig, jeg var vel mest i sjokktilstand. "vent du er gravid?" sa plutselig Chaz og vi alle snudde oss mot han. "Så det betyr at du.." jeg nikket og snudde meg igjen, jeg ville ikke høre det en gang. Hvordan kunne jeg la dette skje, hva kom til å skje nå. Jeg var sikker på at det var han, for han var den eneste jeg har holdt på med det siste året! Hva kom  til å skje nå... Dette var faktisk ganske skremmende, her satt jeg, 17 år og ventet barn.. uten engang å få hjelp av gutten som faktisk er faren, greit han visste det ikke.. men halloo??  Jeg måtte fortelle han om det, men hva skulle jeg gjøre? Oppdra det? eller skulle jeg ta abort? Eller kanskje bare få det frem og gi det til noen andre? "Men hvem er faren?" spurte plutselig Ryan. shiit, jeg kan ikke fortelle dem at det er Justin, da blir jeg hengt? De vil nok aldri se meg igjen heller?  Chaz,Ryan og Justin var bestevenner.. helt til Justin ble sammen med Selena, da endret alt seg.
Jeg så bare ned, jeg ville ikke fortelle det, ikke nå! "Det er han, sant?" sa Ida og jeg nikket svakt. Hun visste på en måte om meg og justin, så ja.. hun regnet med at det var han! "Jeg skal snakke med han, så kan dere bestemme sammen?" sa hun spørrende. Snakke om det? Justin bestemte vel ikke om jeg skulle oppdra dette barne eller ikke, han bestemte bare om han skulle bidra eller ikke.. Men greit, han burde vel nesten få vite det? Eller? Kanskje jeg bare skal droppe det?


Meer?
Kommenter masse nå, så kommer det fortere ny del, har en ny del klar ! :)







- Katarina is my name!

*Noen uker senere*
"Dn, TA DEN!! SE HER!" nærmest ropte Ida i trynet på meg!  "Men.. det er ikke sant.. bare la det ligge.." mumlet jeg irriert. "dn.." sa Ida irritert tilbake.
--------------------
"Ida hversåsnill.. det er ikke noe farlig!" nærmest ropte jeg tilbake! Jeg var så lei av at ida skulle være så overbeskyttende nå de siste dagene. Siden jeg var syk, mensenstrasjonen ( ja perioden) var ikke kommet, jeg kastet opp, var kvalm.. yeah you get it.. Så ida mente jeg var gravid, men jeg var sikker på at jeg ikke var det. Ida drev å dyttet en graviditetstest opp i trynet på meg, og det hadde hun gjort nå i noen dager. "Bare gjør det, hvis du er såå sikker.. så gjor det ingenting!" sa hun irritert og la trykk på ingenting! Jeg sukket og tok den imot, hun hadde jo et poeng. Jeg sa jo at det ikke var sant, og jeg sto jo på min sak. Så jeg hadde jo ingenting å tape. Og da ga Ida seg.  Jeg tok den med meg inn på badet, leste og fulgte bruksanvisningen. Jeg la den på vasken og ventet, det var jo det som sto.. Jeg begynte smått og trippe frem og tilbake, okei nå ble det plutselig veeeeldig nervepirrende. Jeg tok opp mobilen, fiklet litt med den. Det virket som om tiden sto stille, jeg sjekket klokken hvert andre sekund.. Kom igjen da, nærmest skrek jeg inni meg.
"Endelig" utbrøt jeg da det siste tikkene kom til slutten. Jeg gikk bort til vasket og tok opp den lille pinneaktige greia.. Jeg sto bare der, og så på den.. okei.. hva skulle jeg gjøre nå?
"Dn?" hørte jeg plutselig Ida si utenfor døra, jeg haddde jo nesten glemt at hun var her hun også. Jeg låste opp døra til badet og holdt testen ved siden av meg, sånn for å vise Ida. Hun åpnet døra og så spørrende på meg. Jeg så ned på testen og opp på henne igjen og hun så ned hun også. Hun pustet lettet ut, den viste negativt ? (ikke gravid :L) "fornøøyd nå?" sa jeg litt overlegent og gikk og satte meg i sofaen i stua.  "Sorry.." mumlet hun, og jeg så spørrende bort på henne. "at jeg kanskje trodde det.." sa hun lavt igjen, det virket som hun angret. Åhh, hun gir meg dårlig samvittighet. "bedre å være på den sikre siden da!" sa jeg og dultet lett i armen på henne, "jaa" sa hun glad og vi begge begynte å le.

Ida hadde dratt hjem, vi hadde vært utrolig mye sammen i det siste, og ja jeg har jo vært syk. kanskje derfor? Uansett, så har jeg ikke sett så mye til Justin, enten er han gått lei ellers er han redd for å komme? eller ja jeg vet jo nå ikke hva som skjer oppi huet på den gutten der..
Jeg var sykt sliten, det hadde jeg vel egentlig vært i snart en uke..  Jeg hadde bare vært hjemme, sover,slappet av, sett tv og ja kastet opp.. Jeg hatet å være syk, men dette tok virkelig kaka.. 
Jeg må si at Ida skremte meg litt istad, tenk om jeg hadde vært gravid. Og fått en liten mini, en søt liten unge. Jeg vil vel mest ha en gutt, først! som kan passe på den lille jenta, ja jeg hadde planer om barn alt! Jeg elsket barn, så jaja, må bare finne den rette.
Jeg satt å loket rundt på nettet og så på veldig mye søte barnegreier, og planla en del ting jeg SKULLE ha, når den tiden kom..
Det tok ikke så veldig lang tid før jeg plutselig bare kjente at øyelokkene ble megatunge og at alt ble helt mørkt.

Neste morgen våknet jeg av at sola skinte inn igjennom vinduet.. jaja, jeg hadde jo sovnet og sånn går det da når man ikke tar ned rullgardinene. jeg så på klokken, den var halv 10, okei da. hadde sovet en stund! Jeg følte meg ikke bra idag heller, gaaad jeg holdt på å bli sprø. Det var blitt sommerferie og her ligger jeg, alene, inne.. og orker ikke gjøre en dritt. Ja dette blir en fin sommerferie.


*Noen dager senere*
"Okei, denne eller denne?" spurte Ida og holdt opp to nydlige antrekk, "hm.. den" sa jeg og pekte på den søte sommerkjolen. Vi skulle på piknikk sammen med noen folk, en vennegjeng! bare kose oss og slappe av. Jeg var egentlig ikke frisk, men jeg løy å sa jeg var det. Hadde Ida,Ryan eller Chaz visst at jeg var syk hadde de ikke latt meg bli med.. Så ja, jeg løy, var lei av å sitte på rommet og kjede meg mens andre koste seg ute.
Jeg og Ida drev og ordnet oss, mens Ryan og Chaz satt nede og ventet på oss, de ventet faktisk.. Ikke bare kom innom for å hente oss. Åhh, de er så søte da!
Vi var akkurat ferdige og kommet oss ned trappa da kvalmen kom tilbake, eller den var virkelig stor nå. Jeg hadde gått rundt og vært småkvalm de siste dagene, ikke kastet opp eller noe.. men nå var det ikke langt ifra. Og lengre rakk jeg ikke tenke før jeg sprang innpå badet. De andre kom inn og så på meg med et redd blikk. Jeg tørket meg litt og vasket hendene før jeg reiste meg opp, "skal vi gå?" spurte jeg og de andre bare sto der.
De andre var litt usikre på om jeg faktisk burde være ute, men det dreit jeg i.. Vi satt i bilen og hadde kommet oss ut på veien.
"Hvorfor er vi er?" spurte jeg plutselig da de stoppet utenfor legevakta. "du skal sjekkes" sa Ryan strengt, jeg ristet på hodet. Men visste at når Ryan hadde bestemt seg, ble det sånn!
Ryan tok meg i armen, som om jeg var en liten unge, og fulgte meg inn. Ida og Chaz kom like etter. Ida gikk bort til skranken og ja bestilte time?! og ikke lenge etterpå kom det ei dame.

Ida og de andre fortalte legen litt, og hun tok noen små tester.. etter 10 minutter kom hun tilbake for å fortelle meg svarene. " Etter det jeg hadde hørt, så virker det som du var gravid. Men siden dere tok ja en graviditetstest som sa du ikke var det.. så tok jeg litt forskjellige tester. Selvfølgelig kan testene vise feil innimellom også, så jeg har svaret her!" sa damen og la til et lite smil, jeg smilte og nikket. sånn at hun skulle fortsette.



Meer?
Hva tror dere feiler henne? Noe som burde skje? eller ideer? :)
Bli flinkere til å kommenter, så kommer det mere deler!! Jeg legger ikke ut så mye når dere ikke er så flinke til å kommentere! (:





- Katarina is my name!

Vi sto der og holdt på, faen så godt det var.
"HVA FAEN!" hører vi en kjent stemme rope, og både jeg og Justin skvetter til!
--------------------
Vi snudde oss rundt og der sto Ida og s¨sjokkert på oss. Ånei, dette kunne virkelig ikke skje. Jeg trakk meg fort bort fra Justin og tok på meg trusa igjen. Ida sto der fremdeles og gapte og så sjokkert på oss.. "Ida.." mumlet jeg, hun bare ristet bare hode og løp vek. Akkurat nå blåste jeg i Justin og alt annet. Ida var nok skuffet, og sint og jeg orket virkelig ikke at hun skulle være sur på meg.. Jeg løp fort etter henne, ned i førstetasjen, men jeg så henne ikke. Jeg så Ryan og Chaz satt og så mot døra og litt på hverandre, så jeg løpt borttil dem og spurte hvor hun var. "Hun gikk akkurat i full fart, hva har skjedd? Hva har skjedd med håret ditt?" spurte Ryan og så spørrende på meg, jeg bare ristet på hodet og ga dem et sier-det-siden-blikk.. Jeg løp fort ut, og så Ida var på vei bortover fortauet. Jeg løp fort for å ta henne igjen, det var nå jeg kjente at kondisen ikke var helt på topp ja.. Men jeg nådde fort fram.. "Ida, pleas" sa jeg anpusten, hun snudde seg mot meg med tårer i øynene, "Du kunne ha fortalt meg det!" sa hun.. jeg isste ikke helt hva jeg skulle si, jeg sto der og klødde meg i hodet..
Vi bestemte oss for å dra hjem til meg og snakke litt. VI satt i senga mi og jeg fortalt henne alt sammen, og hun var litt sjokkert og egentlig forsto hun ingenting.. hvorfor jeg holdt på sånn, men hun skulle heldigvis ikke være sur på meg mer. Jeg hadde funnet frem litt iskrem som vi satt og spiste, mens vi satt og så på favorittserien vår, nemmelig Vampire Diaries!! Guud vi var alltid like hekta og med, det var seriøst den beste serien!

*Noen uker senere*
"Dn, TA DEN!! SE HER!" nærmest ropte Ida i trynet på meg!  "Men.. det er ikke sant.. bare la det ligge.." mumlet jeg irriert. "dn.." sa Ida irritert tilbake.


Meer?







- Katarina is my name!

Kan si ifra nå, at det er vel noen små perverse deler.. eller ja.. liker dere/du ikke det, så la vær å les det siste! (:

" Er du ikke enig dn? Dn?" nærmest ropte Ida inn i øret mitt, jeg snudde meg mot henne og så spørrende på meg.  Mens Chaz så rart på meg og Ryan vekslet blikket mellom meg og veien.. Okei? Hva skjer nå!?
------------------
"hva?" sa jeg litt irritert, jeg hatet og da mener jeg hater at folk ser på meg sånn.. Seriøst, det er så creepy og helt jævlig.. HAha, ja der har du meg!
"ikke sant det heter ender i flertall og ikke ander, som i and.. men ja..." sa Ida, jeg så dumt på dem og hun og Chaz bare stirret spørrende på meg. Jeg facepalma meg selv, seriøst.. de to der.. hjelpes meg, hvordan skal de klare seg her i verden a? Jeg kjente at blikkene dems borret seg inn i meg, og de ga seg vel ikke før jeg svarte.. "Det heter ender ja..." mumlet jeg og så på de. "yes, Taper" ropte Ida mot Chaz og han lagde en liten furteleppe.. Tnåå Chaz er bare så søt noen ganger! "Dere begge er så tapere.." sa jeg og la til en liten latter. Herregud de to, går det ann?

Endelig var vi nesten fremme, festen hadde allerede startet og man kunne høre musikken ganske langt unna. Jaja, nei jeg måtte jo nesten være med. Ida ville ikke gå alene heller, og ja vi gikk på en måte ikke på fester uten hverandre. Ryan parkerte bilen sin, litt unna huset, tipper han er litt redd det skal skje den noe.  Som vanlig gikk Chaz og Ida foran og diskuterte noe bullshit.. Egetlig tror jeg bare de liker hverandre, Det er åpenbart! For oss, de mener ikke det, men halloo? se på de da? De diskuterer idiotiske ting, går hånd i hånd innimellom, Chaz beskytter alltid Ida, har armen sin rundt henne og ja.. You see? Så ja, her må noe gjøres sier da jeg!
Selvfølgelig, mens CHaz og Ida tusler inn, går jeg og Ryan bakerst. Vi gikk og snakket litt smått vi også, eller det var vel mest Ryan som snakket jeg bare jattet med og latet som jeg fulgte med, uff vet det er litt slemt. Men får liksom ikke Justin ut av hode, og ihvertfall ikke etter hendelsen istad..

Festen var fult i gang, det kunne man trygt si. Jeg ble med Ryan inn på kjøkkenet for å legge noe av drikka inn i kjøleskapet. Ida og Chaz hadde funnet en liten sofa vi kunne sitte i, så jædda.
Jeg og Ida sto som vanlig og danset midt på gulvet, å danse var noe vi elsket, og ingen, Nei INGEN skulle få ta det fra oss!  Vi danset og koste oss, og ble vel egentlig ganske slitne så vi gikk for å sette oss ned sammen med de andre. Selfølgelig var det andre som hadde kommet og satt seg der også, så jeg satte meg på fanget til Ryan og Ida på fanget til Chaz, vi visste jo at de ikke hadde noe imot det.
Blikket mitt gikk rundt i rommet, men falt raskt på Justin, med Selena på fanget.. ofc.. Jeg likte virkelig ikke Selena, hun var liksom såå.. fake.. Hun kysset han, eller rettere sagt klinte med han, men det så ikke ut som han var like mye med på det? Nå vet jeg ikke helt hva de to har da, men ja i mine øyne var det ikke ekte..  Justin så plutselig hitover og øynene våre møttes! Det var litt av et øyeblikk, hele rommet stoppet, tiden frøs og det føltes som om det kun var oss to der!  Hånden hans gikk opp og ned på låret hans, og han bet seg svakt i underleppa. Jeg bare elsket at han gjorde det, og det var liksom som om jeg var trållbundet eller noe, for jeg ble litt sånn små kåt av han..

Justin's pov:
Selena begynte vel å bli småbrisen etterson hun satt og kysset meg i nakket og drev og prøvde å åpne skjorta mi. På en måte ble jeg litt tent, men alikevel.. Jeg så dn, sitte der på fanget til Ryan. Faen ass. skulle så ønske jeg var Ryan nå. Måten hun satt på fanget hans på, måten hun bare satt der og var deilig. Faen, jeg begynte å bli kåt, hele henne gjorde meg bare kåt. Jeg følte je bare måtte leke litt med henne, så jeg begynte å stryke meg selv på låret og bet meg svakt i underleppa, samtidig som jeg stirret på henne. Jeg satt bare der å håpet det ville hjelpe. Jeg så hele henne ble nervøs, hun begynte å fikle litt med fingrene sine, men tok etterhvert opp telefonen sin. Søren.. hun prøvde å sjule det..
Jeg kjente det vibrerte i lomma mi, det var telefonen min.. Musikken var for høy til å høre noe, så jaja. Jeg tok den opp og dn's nummer sto der, jeg stirret litt på telefonen, men tok meg fort sammen og åpnet den. <Pleaas a!!, møt meg oppe! Jeg må virkelig snakke med deg, det er viktig!> sto det, jeg ble egentlig litt nerøs og så bort mot henne, men hun satt ikke der. Ja hun hadde vel gått opp alt! Jeg sa til Selena at jeg måtte på do og nælte ikke med å forte meg et sekund. Jeg var litt nervøs egentlig, tenk om det var noe alvorlig, eller det at hun ikke kunne fortsette mer.
Jeg sto oppe i andretasje, men så ikke noe spor etter dn, hvor var hun. Jeg gikk langs gangen og så litt rundt, men nei.. Okei, jeg skjønte virkelig ingenting nå! Jeg skal til å snu meg og gå ned igjen da noen stopper meg og drar meg med inn på et rom. Personen kysset meg hardt på leppene og jeg skjønte med en gang at det var dn. Hun begynte å kneppe opp skjorta mi, og det tok ikke lange tiden før alle knappene var oppe. wow, hun var skikkelig ivrig. "Du er så jævlig slem mot meg nå!" mumlet hun og jeg bare fortsatte å kysse henne, eller rettere sagt klinte.  Jeg dyttet henne hardt inntil veggen og nærmest presset henne opp, leppene mine gikk rundt på halsen hennes og dn lagde noen små stønnelyder.

Dn's pov:
Faen ass, jeg veit at det ikke var lenge siden, men åhh.. jeg bare elsker at han tar meg hardt! Justin hadde dratt opp kjolen min sånn halveis mens han kysset og befølte meg. Og han visste akkurat hvor og hvordan han skulle ta på meg for å få meg enda mer kåt og ivrig.
"ta meg hardt bakfra!" hvisket jeg i øret hans, og han satte meg ned. Men det tok ikke lange tiden før hele meg ble vendt om og g-strengen forsvant. Jeg hørte Justin fikle med ett eller annet bak meg, og plutselig kjente jeg noe hardt komme inni meg. Faen så godt det var. Justin presset meg inntil veggen, og han fulgte på en måte etter. "Fortere" nærmest ropte jeg og Justin gjorde det fortere. "Ahh, jaa. hardere,. ja. aahh" stønnet jeg for full hals.. og Justin fortsatte, men la en liten hånd over munnen min.


Jeg hørte Justin lage noen små stønnelyder også, men han prøvde vel å ikke lage for høyt, og det hørtes som om han slet. En deilig følelse gikk igjen kroppen min, det var helt sykt. Vi sto der og holdt på, faen så godt det var.
"HVA FAEN!" hører vi en kjent stemme rope, og både jeg og Justin skvetter til!


meer?
Kommenter masse nå, synes kommentarene bare synker og synker, og da blir det dårlig blogging fra min side!!
Noe dere vil skal skje?







. Katarina is my name!

Hele kroppen min spente seg i det hun tok tak rundt privaten min, åff. fy faen, som jeg hadde savnet henne akkurat nå!
-----------------
Dn's pov:
Jeg klarte ikke å dy meg mer, jeg måtte bare. Jeg hadde savnet han sånn, og dette, ja det fylte tomrommet! Han var så sykt deilig, og åhh, jeg hadde savnet han. Jeg begynte å runke han litt, sakte, bare for å tease han. "DN" hørte jeg den depserate stemmen til Justin si sint. Jeg fniste litt og så opp på han, jeg slapp kukken hans og stirret litt flørtende til han, jeg så at øynene hans spratt opp og han satte seg op. "Hva gjør du?" sa han nærmest redd i stemmen, han var virkelig kåt nå. Det merket jeg jo, på hvor ivrig han var.
Jeg gikk opp og kysset han hard på leppene, han snudde oss rundt så han lå på toppen. Jeg kjente noe hardt komme inn i meg, og jeg brøt ut i et stort stønn, jeg var ganske glad det ikke var noen hjemme nå. Uff, tenk om det hadde vært det. "Ahh, ja" stønnet Justin, man ble jo bare så utrolig kåt av å høre den deilige stemmen hans stønne. "ahh, Hardere,, ahh. justin" stønnet jeg for full hals, herregud som jeg hadde savnet han.

Vi gjorde oss ferdig, slitne og anpustne ved siden av hverandre. Jeg lå godt i armkroken til Justin, lett over brystet hans. Jeg kjente pusten hans treffe meg i håret, og jeg kjente han var sliten. Jeg lå bare der, jeg turte ikke se opp, jeg lå bare å lagdesirkler på brystet hans. Hvorfor kunne vi ikke ligge sånn, for alltid,? Bare oss to? Ikke noe mer. "Hvor mye er egentlig klokka?" hørte jeg plutselig justin mumle, jeg strakte meg ut av senga for å se på mobilen. "Shiit" mumlet jeg, "hva?" spurte Justin sjokkert. Jeg viste han klokken, og det var en halv time til Ryan og de skulle komme å hente meg. Jeg spratt fort opp og løp inn i kleskapet mitt, fant frem nytt undertøy og kledde på meg det, jeg gikk ut igjen til Justin som drev å kledde på seg klærne sine. Damn, så hot han var.. "Kan du pliis forte deg litt, trenger og ordne meg!" sa jeg sånn passe stressa, han måtte alltid drøye tia når jeg var stressa, bare for å irritere meg..
Justin fikk omsidig på seg klærne sine og ga meg reaskt kyss før jeg fulgte han bort til balkongen.

Jeg var omsidig ferdig og klar, før tiden. Utrolig! Det kom en liten lyd fra mobilen min og det sto Ryan<3 på displayen, det sto at de var utenfor, så jeg fant frem noen svarte hæler, og tok telefonen i hånda. Jeg låste døra og la nøklene under dørmatta, som jeg alltid gjorde. Ida satt omtrent og hoppet i setet, noe som fkk meg til å le. Hun var så utrolig  søt!
Chaz, Ryan og Ida satt og hadde en eller annen diskusjon. Jeg for min del satt bare å så ut av vinduet og tenkte litt på Justin.. Bombe.. Åhh, jeg ble nærmest frustrert av alt. " Er du ikke enig dn? Dn?" nærmest ropte Ida inn i øret mitt, jeg snudde meg mot henne og så spørrende på meg.  Mens Chaz så rart på meg og Ryan vekslet blikket mellom meg og veien.. Okei? Hva skjer nå!?


Meer?







- Katarina is my name!

Jeg strøk henne sakte frem og tilbake på undersiden av låret. Jeg klarte virkelig ikek å dy meg jeg måtte bare. hånden min gikk lengre innover og jeg begynte sakte og kose med underlivet hennes, jeg strøk bare noen fingre over, lett over.
Plutselig gjør hun noe jeg ikke hadde ventet, jeg satt der nesten sjokkert..
----------------
Hun satt der og vrikket frem og tilbake, nærmest jokket på meg.. Samtidig som hun kysset meg på halsen.  Fyfaen.. åhh, jeg måtte ta henne, nå, hardt! Dette var så sykt deilig, åhh som jeg hadde savnet henne, det var så sykt også.  Jeg la meg bakover i senga hennes, lukket øynene og bare nøt dette! Jeg hadde virkelig savnet henne og alt dette, det deilige hun gjorde med meg. Hvorfor stoppet vi, dette var jo det beste for begge parter? Right? Åhh, det føltes som om jeg var i himmelen, jeg må si hun visste hva hun skulle gjøre for å tilfredstille en gutt. Hun dro litt i t-skjorta mi og jeg hjalp henne fort med å ta den av. Det virket nærmest som om hun ikke kunne få den fort nok av. Guud så ivrig hun var, det var skremmende og utrolig bra på samme tid.
Hun fortsatte å kysse meg på halsen, og jeg bare lå der og nøt det. Hun begynte sakte og kysse meg nedover magen og kom til buksekantet. Selvfølgelig tok det ikke lang tid før hele buksa mi var av. Hun strøk meg lett lett over privaten, den sto nok rett opp nå ja. Jeg var så sinnsykt kåt på henne akkurat nå. Hun strøk hånden sin over, frem og tilbake og bare koste, åhh, det var så fuckings irriterende.. "dn.." sa jeg desperat, hvorfor måtte hun gjøre sånn. Jeg hørte hun fniste litt, men tok til slutt av meg bokseren, og da fniste hun enda mer. Sikkert ikke så rart heller. Hele kroppen min spente seg i det hun tok tak rundt privaten min, åff. fy faen, som jeg hadde savnet henne akkurat nå!

Meer?
Beklager, men nettet detter ut og funker ikke like bra her nå! Så har ikek fått skrevet noe før nå, også tør jeg nesten ikek skrive emr i tilfelle det detter ut så jeg må begynne på nytt, skjedd 2 ganger allerede!! Så jædda, håper dere liker denne da!! Kommer masse mer!
Kommenter masse!!
Noe dere vil skal skje? eller jeg har glemt?








- Katarina is my name!

Leppene våres møttes igjen. Justin holdt et godt tak rundt midjen min, han holdt meg liksom så trygt og godt fast i armene sine.
------------
Hvorfor måtte han gjøre dette, han gjorde alt så utrolig tungt for meg. Jeg vet at han bare tenker på seg selv. Men hallo da? Pleas, liksom.. Jeg klarte ikke å slippe leppene hans, det var akkurat som om de var limt sammen eller no. Han slapp litt tak rundt midjen min og førte hendene sine ned på ropma mi, han klemte svakt til og jeg merket at han smilte i kysset. Den ene hånden hans gikk mot låret mitt og han begynte tilslutt å stryke meg på innersiden av låret. Det var både ukomfertabelt og ganske komfertabelt på en gang, jeg klarte ikke helt å bestemme meg for hva som var best, gi meg eller fortsette.?  Justin kom nærmere og nærmere underlivet mitt, han var ikke bortpå, ennå.. men det var ikke langt ifra.. Det kom noen små stønnelyder fra meg når han var ved det nærmeste. Noe jeg merket at han likte for både han smilte innimellom kyssene og jeg syntes at jeg kjente det reise seg litt under meg.
Justin slapp leppene mine i et lite sekund og kysset meg lett på halsen, noe som bare gjorde at det kom enda flere små stønn fra meg.  Den ene hånden hans gikk oppover kroppen min, fra låret og opp til omtrent puppene.  Jeg satt der, med hodet lent bakover, lukkede øyne og bare nøt det. Justin visste akkurat hva han skulle gjøre, og det irriterte meg litt egentlig.. Jeg kjente han fikla litt, masserte den ene puppen min mens han fiklet litt samtidig. Og vips, så var det lille hånkle av. Justin slapp halsen min og kom opp til leppene mine igjen, hendene hans hadde et godt tak rundt brystene mine og han maserte de, Han tok i akkurat slik mye jeg likte det. Uff, han kjenner meg for godt. Egentlig hadde jeg ingen tanker i hodet, men det var noe som plutselig slo meg, at jeg hadde jo ikke på meg undertøy eller noe. Så her satt jeg, helt splittepine naken, på fanger til Justin. Eh jodda.. Dette er jo ikke feil på noen som helst måte..
Den ene hånden til Justin slapp og ble ført nedover langs magen min, noe som fikk meg til å dirre litt. Måten han gjorde det på, måten han gjorde alt på, var så sinnsykt deilig. Hånden hans forsvant lengre ned, til innersiden av låret mitt, og jeg merket at hånden hans begynte å kose med meg nedentil. åhh, han gjorde meg såå sinsykt kåt.

Justin's pov:
Her satt jeg med verdens deiligste og mest fanatsiske jente, på fanget mitt. Helt naket. Man skal ikke klage nei, det gjør ihvertfall ikke jeg. Guud som jeg nøt dette, gjett om. Hun hadde ikke gått imot meg, så jeg antokk at alt var bra! Jeg klemte ekstra til på de deilige puppene hennes, de var så perfekte, hele jenta var perfekt. Og hun var jo bare så ^god^ om dere skjønner hva jeg mener^^ Jeg slapp den ene hånda nedover og strøk henne nedover magen, helt til jeg kom til låret hennes. Jeg strøk henne sakte frem og tilbake på undersiden av låret. Jeg klarte virkelig ikek å dy meg jeg måtte bare. hånden min gikk lengre innover og jeg begynte sakte og kose med underlivet hennes, jeg strøk bare noen fingre over, lett over.
Plutselig gjør hun noe jeg ikke hadde ventet, jeg satt der nesten sjokkert..


Meer?
Kommenter mye nå, så komemr det fortere en del, har fler på lager ;)








- Katarina is my name!

"Kan du ikke bare la meg være.. jeg gidder ikke dette mer! Jeg er lei av å være ''kosevennen" din fordi Selena ikke gidder.. Jeg er lei av å tenke på at det er litt som en hore.. Jeg er ikke en av horene dine!" sa jeg sint, åhh.. hele meg holdt på å eksplodere!!
------------
Justin så ned og begynte å fikle med fingrene sine.. Han gjorde meg så pissed akkurat nå!! Hvorfor skulle han holde på sånn som han gjorde! Jeg gadd ikke dette mer, bare ha sex og that's it..? Nei.. dette gidder jeg ikke, ikke mere ligg på han, ihvertfall ikke fra meg.

Justin's pov:
Jeg ble litt sjokkert, jeg visste ikke at dn var sånn, eller at det var sånn hun følte det. Jeg skjønner ikke hvorfor hun lager så mye styr ut av det! Hvorfor kan vi ikke bare "kose" oss litt og go on? Jeg skjønner meg virkelig ikke på henne, i det ene øyeblikket kysser vi og i det andre så blir hun forbanda? Hvis hun så ikke ville, hvorfor kysset hun med første gangen? Var hun bare hard to get nå? Hun visste at jeg var kåt, righht? For gaad, jeg skulle tatt henne så hardt akkurat nå! Åh, ja! Det hadde vært så digg, og så kunne vi tatt en liten dusj, sammen, og kost oss litt der før festen til vanessa ! Åhh, dette gjorde meg bare enda mere kåt, og det hjalp ikke så veldig til at dn satt der, den deilige jenta, og i bare det minhånkle. Damn..

Dn's pov:
Jeg satt bare der og stirret ut i løseluften, Justin så helt borte ut. Jeg snudde meg litt mot han igjen og fikk se at beit seg i leppa. ånei, guud så flau jeg ble. Jeg visste jo hvorfor han gjorde det, ikke så vanskelig. Jeg sukket litt, "Justin.. jeg må ordne meg og du må dra!! sa jeg og reiste meg opp og satte kursen mot klærne mine som jeg hadde lagt fram på en stol. Jeg gikk forbi justin, mens tankene bare svirret rundt. Hvorfor måtte dette være så vanskelig. Mest av alt ville jeg vel bare droppe alt, kaste meg over Justin og bare ha en fin tid.. men likevell, det ble for dumt, men samtidig så idiotisk.. som jeg sa, jeg ville ikke være ^hora^hans lengre.. Tankene mine ble bare revet bort da Justin tok tak i armen min. Jeg rakk ikke engang å reagere før han hadde dratt meg tilbake til han og jeg havnet rett på fanget hans med et ben på hver sin side. Leppene våres møttes igjen. Justin holdt et godt tak rundt midjen min, han holdt meg liksom så trygt og godt fast i armene sine.


Meer?
Jo fortere og mer dere kommenterer, jo fortere kommer det ny del!
Ideer? Hva vil dere skal skje?








- Katarina is my name!

Men.. nei, åhh jeg kan ikke.. men åhh, det er så deilig. Jeg lå der å tenkte at dette var helt feil, men samtidig så godt, og jeg nøt hvert eneste sekund av det!
--------------------------
Vi lå der å kyset smått en god stund, hendene til Justin gikk overalt på kroppen min, det var egentlig utrolig deilig! Han visste akkurat hva han skulle gjøre eller hvor han skulle ta meg, han skjente meg for godt, han visste hvorfor han skulle få meg til å gi meg.. Telefonen min begynte plutselig å ringe og vi trakk oss fra hverandre, yes, takk og lov! Justin lå fremdeles over meg, og stirret meg intenst inn i øynene! Jeg ga han et lite blikk, liksom for å hinte til at han skulle gå av meg.. Noe jeg ikke tror han skjønte.. "Justin.." sa jeg litt irritert, og han gikk fort av meg, jeg strakk meg etter telefonen og så at det sto Ryan på displayen. Jeg trykket fort på den grønne knappet,"Hallo?" sa jeg glad.  "Hei tenkte bare å høre om vi skulle plukke deg opp på vei til festen?" sa han blid tilbake, "Ja, det kan dere godt!" sa jeg,  jeg ville helst bare at Justin skulle forsvinne akkurat nå..
Vi la på og jeg så dumt på Justin, han satt bare der og så uskyldig på meg. "Justin, pleas a.. kan du .." igjen kom jeg ikke lengre før han avbrøt meg med å kysse meg. Men denne gangen var jeg sterk nok og dyttet han vekk, "nei" sa jeg irritert og han bare så sjokkert på meg. "Kan du ikke bare la meg være.. jeg gidder ikke dette mer! Jeg er lei av å være ''kosevennen" din fordi Selena ikke gidder.. Jeg er lei av å tenke på at det er litt som en hore.. Jeg er ikke en av horene dine!" sa jeg sint, åhh.. hele meg holdt på å eksplodere!!

Meer?
Beklager for liten, kjedelig og lite deler.. men ja hadde en stooooor oppgave til idag, som jeg da har sittet med hele helgen og forrige dagene.. Så ja!! Men  ja noen spørsmål!
Noe spsielt dere vil skal skje i hisotire? Eller at jeg skal ha med eller ja?  Kom med ideer :)






- Katarina is my name!

Tankene mine ble fort avbrutt  da telefonen min ringte, jeg tok den opp fra senga og så på displayen og fort over på justin med et trist blikk.
-----------------
Sa jeg trist, egentlig bare et dumt blikk.. Han stirret desperat på meg, jeg himlet med øynene og trykket på den grønne knappet før jeg la telefonen inntil øret. "Dn, pleas.." hørte jeg den desperate stemmen til Justin si inn i røret. Virkelig han var helt.. rar.. Men jeg burde vel gi han en sjanse til å snakke ut, jeg vil ikke fortsette noen ting eller noe, og jeg tror ikke jeg kommer til å tilgi han. Ja kanskje jeg overreagerte litt.. Men hallo, jeg er jente? Og ble litt såret!
Jeg pustet tungt ut og la på og slang telefonen fra meg, Justin stirret ennå på meg og blikket hans ble bare mer og mer trist, han var jo litt søt da! Jeg gikk bort til døra og åpnet den opp sånn at han kunne komme inn, det var alltid her Justin kom inn, oppe på balkongen! Hele Justin lyste opp da døren ble åpnet,  jeg måtte fnise litt av han, men ikke for mye.. Jeg var jo fremdeles sur, selv om det var syyykt vanskelig!
Justin kom inn og tok av seg skoene sine, mens jeg bare satte meg på sengekanten. Justin stoppet opp og stirret intenst på meg, jeg prøvde å snakke litt til han, men han var helt hypnotisert. Jeg så han stirret på meg, men.. ånei.. jeg er sur på Justin, også sitter jeg her i et lite kort hånkle! Jeg skjønner jo fort hvorfor han stirrer!  Det var veldig ukomfortabelt å sitte her nå, utrolig mye! Justin kom til slutt og satte seg ved siden av meg, han stirret fortsatt på meg, han slapp ikke blikket 1 sekund.
Jeg satt der å så spørrende på han, men det så ikke ut som om han hadde tenkt til å si noe. "Justin?" mumlet jeg litt irritert, men fortsatt ingen respons. Jeg klasket hardt til han på kinnet, og dermed var han ute av transen. Han holdt seg for på kinnet, og øynene hans blunket ett par ganger, det så ut som om det skulle komme noen tårer??!  "Auuch.." mumlet Justin litt lavt og så fort ned.  Jeg kjente jeg fikk en liten skyldfølelse, nei.. hva var det han ville da... jeg ville kle på meg jeg.. "Justin, hva var det du ville.." sa jeg irritert og ansiktet spratt opp. Han prøvde å gi meg et lite uskyldig smil og øynene hans lagde et lite blikk, av ett eller annet. Jeg visste ikke helt hva det var for noe, eller hva jeg skulle svare.. jeg satt bare der og stirret spørrende på han.
Etter en liten stund med stillhet lener Justin seg mot meg og leppene hans treffer meg i et lite kyss, et lite kyss som fort går over til en liten klinerunde. Leppene våre gikk helt i takt og sommerfuglene i magen fløy rundt, Justin lente seg over meg så jeg falt bakover i senga. Det var så utrolig godt å kjenne leppene hans igjen, men åhh. dette ble helt feil. Leppene til Justin bevegde seg fra leppene mine og ned på halsen, Det var så utrolig deilig, og jeg kjente jeg begynte å bli litt småkåt!  Men.. nei, åhh jeg kan ikke.. men åhh, det er så deilig. Jeg lå der å tenkte at dette var helt feil, men samtidig så godt, og jeg nøt hvert eneste sekund av det!



Meer?








- Katarina is my name!

<Justin bare la meg være.. Jeg er lei av alt dette tullet!> svarte jeg fort tilbake, jaja her satt vi jo på en måte å snakket da.. men.. likevell, jeg følte ikek at det var det samme. Igjen på kort tid kom det inn en melding, < Jeg savner deg også <3 > sto det..
-----------------------------------------------
Jeg snudde meg rundt og så rart på Justin, som satt der og fiklet med fingrene sine. Han så opp mot meg og ga meg et lite smil. Men jeg bare himlet med øynene og lot være, dette gadd jeg ikke. Ikke tal om at jeg tilga han nå. Jeg snudde meg rundt og fulgte nøye med på det læreren sa og gjorde, jeg prøvde virkelig alt for å ikke tenke på Justin, men det var vanskelig. Jeg likte den gutten for mye til å bare la han være.

Endelig var det siste time, jeg var så klar for helgen nå.. oh yeah. "Hva skal du gjøre i helga da dn?" spurte Ida etter at vi hadde snakket en del, vi satt nå som sagt i den siste timen, og det var rundt 5 minutter igjen av timen. Denne dagen hadde gått overaskende fort. alt gikk bra også, jeg hadde sluppet å møte på Justin, så det er bra!
"em.. vet ikke.. bare slappe av!" sa jeg og smilte til henne, og hun smlte fort tilbake. "Dere blir med på festen til Vanessa?" sa Ryan nærmest sjokkert i stemmen, samtidig som han spurte, "Chill.." sa jeg bare å stirret rart på han, det var også noe å overreagere skikkelig på.. "Åja, det stemmer det.. trodde det var neste helg jeg.. Vi må gå dn!" sa Ida ivrig og la trykk på må. jeg sto der å grublet litt for meg selv, men nikket litt smått etterpå og alle tre jublet. Haha, uff jeg har litt av noen venner, de er så rare så.


Jeg var kommet meg hjem, Satt på med Ryan som vanlig.. Litt irriterende at det bare er han som har bil, Chaz sparer jo til en rådyr bil ellers hadde han også hatt. Men åhh, jeg vil å ha! Jeg drev å loket rundt på maccen min, det var enda 3 timer til festen skulle starte, så jeg hadde jo gooood tid!  Det skjedde jo selvfølgelig veldig lite, både på facebook, twitter og andre steder. Kjedelige folk skulel være idag.. Passet ikke meg helt nå.
Jeg lukket bare pcn og bestemte meg for å dusje, så slapp jeg og gjøre det, det var like greit. Da var man jo ferdig, og slapp og stresse med å føne håret, var egentlig helt imot det, det ødela håret så fært, så prøvde å bruke det minst mulig. Jeg kledde av meg og gikk inn i dusjen, det var så deilig å bare stå der å kjenne de varme dråpene renne fra hodet mitt og ned. Plutselig poppet et bildet av Justin opp, og jeg åpnet fort øynene i en skikkelig sjokktilstand. Pusten min ble tung og en jeg følte en trang til å kaste opp.
Jeg fortet meg å vaske meg ferdig og kom meg ut av dusjen, jeg tørket håret litt fort og surret et lite hånkle rundt kroppen min, som dekket det meste av private deler.. Håret lot jeg bare falle ned og tørke også satte jeg kursen ut på rommet igjen. Men stivnet fort da jeg så at Justin sto i utenfor vinduet mitt på balkongen min. Flott, tenkte jeg. Jeg bare gikk frem og tilbake i romemt for og ordne det jeg skulle, akkurat som om han ikek var der. Jeg overså han helt, og det funket helt til han begynte å banke forsiktig på vinduet, da klarte jeg ikke mer. Jeg stirret fort på han, inn i de nydelige brune øynene hans, som jeg falt pladask for og drømte meg helt bort inni. Åhh, hvorfor må han være så jævlig perfekt.
Jeg så han fikle litt med mobilen sin, men så fort opp på meg med et blikk jeg ikke helt klarte å tyde egentlig, men han var bare så søt, så søt at jeg bare ville kaste meg over han og holde på med han igjen. Tankene mine ble fort avbrutt  da telefonen min ringte, jeg tok den opp fra senga og så på displayen og fort over på justin med et trist blikk.


Meer?
Flinke til å kommentere så kommer det flere og oftere^^  (beklager for kanskje litt kjedelig og kort del? men det jeg rakk nå!! Kos dere!







- Katarina is my name!

Jeg sjekket kjendisnytt, twitter og facebook, men det var ingenting som skjedde der. Fært så kjedelig denne dagen ble da. Jeg skulle til å logge ut da jeg så en tweet fra Justin.
---------------------------
@Justinbieber : Everything will be okey in the end! If it's not okey, it's not the end! It's what my friend says..   WHAT? hva mente han med det? Ja det var noe jeg ofte sa, ganske ofte. Det var for det meste jeg som sa det ja, jeg hadde jo på en måte funnet det opp og laget liksom.. ja en trend.. eller ja.. Justin pleide alltid å si at det var bare  helt random og at jeg var rar når jeg sa det.. Han er rar! "dust.." mumlet jeg smått for meg selv. Jeg skjønte ikke helt hva han mente, ingenting stemte.
"Går det bra?" hørte jeg plutselig stemmen til Sebastian si bak meg, jeg snudde meg fort rundt og så en spørrende bror stå der og så spørrende på meg. Jeg bare faket et smil og nikket. Jeg snudde meg mot skjermen igjen, og hørte døra lukke seg igjen. Jeg sjekket forsiktig om han ikke sto der lengre, noe han ikke gjorde. Jeg satt å stirret litt til på statusen før jeg bare lukket skjermen og gikk inn på badet. Jeg gjorde nattstellet mitt, jeg pusset tennene, fjernet sminken og skiftet, ja det vanlige.. Jeg gikk bort til senga og la bort maccen, jeg fant frem mobilen og la den på nattbordet, så la jeg meg ed i senga og la dynen gått rundt meg.  Selvfølgelig fikk jeg ikke sove, det eneste som var i tankene mine var Justin, hva skjer med han..?
Jeg gadd ikke dette mer, jeg måtte virkelig snakke med han, så jeg sendte han en melding og spøre hva han mente med tweeten, ja vi gikk rett på sak. Jeg la til et lite savner deg og et hjertet før jeg sendte den. Jeg la dn forsiktig ved siden av meg, og prøvde å lukke øynene, men det funket ikke, kunne ikke JUstin bare svare da? Måtte han være så streig..
Plutselig kom det en lyd fra telefonen og jeg stirret lenge på den, okei jeg får åpne den da. Den var jo fra Justin, og det var jo det jeg ventet på.. <Hva jeg mente? Nei.. assa.. bare.. la meg være! Okei!!?> sto det, jeg kjente jeg fikk tårer i øynene, det var sånn det var assa.. jaja, jeg får bare la han være jeg da.
Jeg la fra meg telefonen og la hodet ned på puta, tårene ville ikke slutte å komme, uansett om jeg tørket dem bort eller hva jeg enn måtte finne på.  Jeg sovnet til slutt inn, gråtene.


"Dn, du må stå opp. Nå!!" hørte jeg stemmen til Sebastian si, jeg orket ikke bry meg.. Akkurat nå følte jeg rett og slett ikk for å gå på skolen eller noe.. Jeg ville bare ligge her, alene, og tenke... "Dn, ikke tving meg til å hente en bøtte med vann!" sa han og jeg hørte han hadde lyst til å le, men holdt det inne. Jeg satte meg opp til slutt og så bare ned, "Sånn greit, gå ut.. jeg skal kle på meg!" sa jeg irritert, men det funket ikke. Sebastian kom å satte seg ned i sengen og dro meg inn i en klem, "Hva har skjedd?" spurte han bekymret. Jeg bare ristet på hodet og tok med meg noen klær inn på badet.
Jeg skiftet og ordnet meg, som jeg gjør hver dag! Puttet på litt sminke og gredde igjennom håret.  Jeg orket ikek fikse håret noe idag, jeg følte bare for å sminke meg litt siden øynene mine var hovne etter al gråtingen. Jeg kunne jo ikke gå sånn.

Jeg var nesten fremme ved skoleplassen, jeg bestemte meg for å gå idag.. Bare gå alene, og tenke og få lettet ltt på tankene..
Jeg så bilen til Ryan parkere og Chaz og Ida kom mot meg, etterfulgt av Ryan som bare måtte låse bilen. "Heey babe, hva skjer!" sa Ida glad og jeg bare faket et smil mot henne og trakk på skuldrene. Okei, jeg skulle ikke ødelegge dagen for noen eller få noen til å føle synd på meg, so act normal!
Jeg var glad det var fredag, helg snart.. skal bli godt! også var det bare 2 dager også var det sommerferie!! yey! Vi satte kusen mot geografirommet, vi skulle ha geo nå.. så jæ.. jeg likte geolæreren, hun var så snill og forklarte alt på en god måte! Det var vel denne og Engelsken vi alle 4 hadde samme time, så det gjorde jo alt mye bedre.
Vi satte oss ned, og fant frem bøkene, klokken ringte og læreren begynte å skrive ting på tavelen, som vi da skulel notere oss ned vi også! Vi var godt inn i timen da det plutselig banket på døra, læreren åpnen og inn kom Justin. Wow, er han tilbake.. jaja jeg skal ikke bry meg. Han hvisket noe til læreren og hun nikket og smilte vamrt til han.. Bare fordi han var Jsutin Bieber så fikk han spesialbehandling, ingen anmerkninger, som regel.. Det gjaldt jo ikke alle lærere, Engelsk og matte lærerne ga han ikke det.. noe jeg var glad for.
Justin gikk rett forbi oss og satte seg ned, han så ikke en gang på meg.. Hvorfor bryr jeg meg egentlig..?  Jeg begynte nærvøst og fikle litt med mobilen, bare for å liksom gjøre ett eller annet...


Plutselig tikket det inn en melding, og Justin<3, sto det på displayen.. <Heey, kan vi prate etter timen, møte meg på hjørnet? (: > sto det.. ikke faen om jeg skulle, dette gadd jeg ikke mer.. han kunne bare ha det spå godt.. Jeg gadd ikke snakke med han etter sånn han har holdt på, han ba meg jo dessuten om å la han være.. Han bare forvirrer meg.. nei.. han skal ikke bestemme eller gjøre meg noe mer. NEI!!
<Nei.. har ikke tid..!> skrev jeg bare tilbake og la telefonen rolig på pulten. Og det tok ikke lange tiden før det kom inn en ny melding! <Pliis, må snakke med deg!>, gaad, tok han ikke hintet... <Justin bare la meg være.. Jeg er lei av alt dette tullet!> svarte jeg fort tilbake, jaja her satt vi jo på en måte å snakket da.. men.. likevell, jeg følte ikek at det var det samme. Igjen på kort tid kom det inn en melding, < Jeg savner deg også <3 > sto det..




Meeer?







- Katarina is my name!

Heyhey beliebers!!
Nå er videoen her!! YEY, herregud. jeg klarer ikke slutte å smile. den er helt fantastisk (aa) Må si at jeg synes han har forandret seg en del da, hvis vi ser fra One Time videoen til denne (hehe joa, dere skjønenr sikkert hva jeg mener). Han var så søt og uskyldig før, og nå ble han plutselig en skikkelig mann som disse andre karane som har musikkvideoer. Jaja! Men jeg virkelig elsket det, og det vedder jeg på dere andre gjorde/gjør også?

Gjerne si din mening?! :)






- Katarina is my name!

Heihei folkens!
Sitter her og vurderte om jeg ikke skulle skaffe meg en gjesteblogger? Har fått noen spørsmål om det, så kanskje det er fler også? Så siden nå fremover er det veldig mye å gjøre, med eksamenstider, jobb og hobby. Driver med hest, har egen hest.. så det tar ganske mye tid det også! Og jeg vil gjerne gjøre det bra på skolen! Så ja!! Kanskje en gjesteblogger som har bedre tid enn meg kan hjelpe meg ut litt, ihvertfall frem til sommeren om ikke lengre?! :)

Så er DU intr. Ta kontakt på dream-girlprada@hotmail.com, gjerne fortell litt om deg selv, og skriv et lite avsnitt, en liten historie!! Så kan jeg trekke en vinner hvis det blir noe ut av det! Håper da at noen er intr, man kan også velge å være anonym, men ja det er da opptil personen! Trenger å ha en person jeg kan stole 100% på! Så er det deg, så ta kontakt! :)








- Katarina is my name!

Jeg hørte ytterdøra smelle igjen og en bil starte, han sa ingenting. Nei INGENTING! Nå kom tårene, og jeg brydde meg ikke.. ja vel, jeg gråt pga Justin, men dette skulel ikek holde på mer.. Jeg... elsker den gutten!
-------------------------------
Jeg satt bare der og så ut i løselufta, hva var det som akkurat hadde skjedd? Jeg var helt i sjokk, jeg kunne først og fremst ikke tro jeg hadde sagt det til Justin, at jeg hadde følelser for han, det hadde jeg aldri trodd jeg skulle si, og det at han bare stormet ut sånn.. okei.. det synes jeg ble litt rart, og uten å si noen ting. Jaja, da er vi ferdige, det var vel det hn mente!?


Noen dager senere
Jeg og Ida satt i klasserommet, det var torsdag. Det hadde gått fire dager siden jeg har snakket med Justin, egentlig når jeg teker meg om. Så er det 4 dager siden jeg så han sist. Han har ikke vært på skolen eller ute, jeg har ihvertfall ikke sett han ute, siden han var hos meg den kvelden. Hvor var han egentlig? Ja klart jeg begynte å lure, det lignet ikke han å være borte fra skolen, ikke så lenge ihvertfall. og ihvertfall ikke uten å si ifra til noen. Selena visste helleri kke hvor han var, hu fikk ikke tak i han. Hvordan jeg visste det? Em, kanskej jeg overhørte henne si det^^ Men uansett, hvor var han? Jeg begynner å bli litt bekymret da..

"Så klar for helg snart eller?" hørte jeg plutselig noen si bak meg, jeg snudde meg fort rundt og så Ryan stå der og glise. Han lo vel litt fordi jeg så ut som om jeg hadde sett et spøkelse. JEg skvatt jo selvfølgelig da han snakket til meg.. "Ja, skal bli godt, denne uka har føltes som en evighet.." svarte jeg da jeg hadde fått samlet meg litt igjen.. Som vanlig satt vi alle på med Ryan hjem, de andre skulle finne på noe sammen, men jeg orket ikke. Jeg var helt utslitt etter episoden og det som skjedde i helga.. det tok på ja, alt med Brad og Justin og ja alt.. Så hadde jo ikke engang vært på treningen på mandag, og JEG går ALDRI glipp av en trening...
Jeg slang skolesekken min ned ved siden av pulten og slo fort på maccen min.. Jeg sjekket kjendisnytt, twitter og facebook, men det var ingenting som skjedde der. Fært så kjedelig denne dagen ble da. Jeg skulle til å logge ut da jeg så en tweet fra Justin.


Meer?
Beklager for kjedelig del, men har skrevet og planlagt litt så ja..! Vær flinke til å kommentere så kommer det oftere og mye fortere nye deler!! ;)







- Katarina is my name!

Plutselig stopper en av bilene rett ved siden av meg, og jeg kjenner pulsen stige. Jeg hatet sånt, det var sånne kidnapper på filmer, de stoppet bilen og bare tok deg med. Jeg satte opp farten igjen, som jeg hadde saktet ned pga tenkingen. "Eeey, heey!" sa plutselig stemmen, og jeg stivnet! Helt fryst.
--------------------
Det var en gjennkjennelig stemme, jeg snudde meg sakte rundt og plutselig sto Justin der, rett ovenfor meg.Han fikk et litt rart blikk i ansiktet, kanskje ikke så rart når jeg sto der helt i sjokk. "dn... går det bra..?" spurte Justin usikkert og viftet med armen foran meg. Jeg ristet litt på hodet og så på han, "går bra!" sa jeg bare, enkelt og kort. Jeg nikket forsiktig og snudde meg rundt og satte kursen mot huset. "vent da" sa Justin med en rusten stemme. Jeg snudde meg rundt mot han igjen og så usikkert på han. "Kan vi ikke finne på noe?" spurte han søtt og smilte det søteste smilet han fikk til. Jeg begynte å fnise litt smått og så ned.  "Justin.. jeg.." mumlet jeg litt, men justin stoppet meg, han dro meg inn i en klem, en klem som føltes så vennlig. Jeg fikk nærmest tårer i øynene, hva var dette for noe?  Jeg trakk meg rolig fra Justin og stirret litt på han, han bare smilte til meg, noe som fikk meg til å smile. "Kan vi ikke bare se en film da?" spurte han søtt, og jeg nikket lett.

Justin parkerte bilen sin utenfor huset mitt, og vi gikk inn og satte oss på rommet mitt. Vi hadde funnet frem litt brus og godteri og hadde akkurat satt på Dear John. Den var så søt, elsket den filmen, virkelig!! Jeg satte på filmen og satte meg ned ved siden av Justin som lå i senga mi allerede. Han la armen sin rundt meg og dro meg inn i armkroken hans. Jeg følte meg så trygg når jeg lå der, hva hadde skjedd med Justin? Før var alt han så når han så meg, bare en hemmelig venn, eller en hemmelig ''lekekamerat''... Dette føltes så rett, men likevel helt rart. Kanskje også helt feil? Vi så på filmen, jeg fulgte nøye med, men likevel så føltes det som om noen lå å stirret på meg.. så jeg snudde meg tilslutt mot Justin, som allerede lå å så på meg, med det fineste smilet. Jeg ble helt fortapt i øynene hans, de var så nydelige. Hvorfor var denne gutten så perfekt på alle mulige måter? Det var så urettferdig, skulle ønske han var min! Men det kommer ikke til å skje.
"Hva er det?" hvisket jeg og justin bare smilte mer. noe som fikk meg til å rødme litt, han var så søt da. "Du er så nydelig!" kom det plutselig fra han, hva? Hadde han akkurat sagt du var nydelig? Det var ikke likt han, han var jo bare ute etter 1 tinge med meg, hva var liksom nydelig?
Justin lente seg ned og kysset meg hardt og følsomt på leppene, dette kysset var ikke som de andre, det var liksom en helt annen følelse i den.  Kyssene gikk over til klining og tungen til Justin prøvde å komme inn, jeg var litt usikker på om jeg skulle la den komme inn. Jeg orket virkelig ikke en rundte nå, det var vel derfor han sa nydelig? Han var bare ute etter det når det gjalt meg.. Jeg dyttet han fort vek og satte meg opp, jeg merket at Justin så rart på meg, og jeg bare la hode ned i hendene mine, jeg kjente at tårene hadde lyst til å komme. "dn.. går det bra?" spurt Justin og jeg så opp. Han ga meg et spørrende og et si-meg-det- blikk. Jeg trakk pusten dypt, jeg hadde bestemt meg, dette kunne ikke fortsette!
"Justin, jeg kan ikek gjøre dette mer!" sa jeg og så på han. "Gjøre hva?" spurte han forundret og jeg ga han bare et dumt blikk.. "Jeg kan ikke holde på sånn lengre, dette. dette vi holder på med, lever i skjul, ligger sammen i skjul og jja. jeg... " jeg var helt fortvila og Justin satt der bare liek sjokkert. "Hva mener du, at vi ikke skal gjøre dette mer?" sa han og jeg hørte i stemmen hans at han var såret. Han kunne ikke mene det? at han skulel være såret, det er jeg som blir såret her.
"Jeg kan ikke gjøre dette mer, Justin jeg begynner å få følelser for deg, jeg kan ikke utsette hjertet mitt for denne torturen mer, beklager.." sa jeg og så ned. Jeg satt bare og så ned på hendene mine mens jeg fiklet med fingrene, Justin sa ingenting. Neivel, dette betydde ingenting for han.. Jeg så opp på han, og jeg så han tenkte, veldig.. "Justin.. jeg.." men lengre kom jeg ikke før Justin hadde satt kursen ut av rommet mitt.
Jeg hørte ytterdøra smelle igjen og en bil starte, han sa ingenting. Nei INGENTING! Nå kom tårene, og jeg brydde meg ikke.. ja vel, jeg gråt pga Justin, men dette skulel ikek holde på mer.. Jeg... elsker den gutten!



Meeer?
Beklager for sen del, men enten har ikke nettet fungert, pcn eller blogg.no. I hele går var hele blogg.no i klikk, ble så sur.. Så beklager for det! Men jaja!
- Noe spesielt dere vil skal skje? :)









- Katarina is my name!

Hva skjer a folkens? Kommentarene? Kommer ikke noen ny del, før det går opp ihvertfall!! :) Tenkte bare å nevne det, for det synes jeg er litt dårlig, har hatt nesten 30 kommenater her, og har over 100 besøkende, så hva skjer a folkens?  Så  håper dette går litt opp! Legg igjen kommenatrer på den siste historiedelen ^^
Kos dere folkens! :)





- Katarina is my name!

Heyhey, Omg gjett om dagen min ble plutselig MEGA BRA A!!! Herregud, er helt i 100 nå. Leste rundt på noen blogger og var veldig i tvil, så det på facebook og ja skjønte egentlig ikke noe.. Så kom jeg over denne artikkelen -> http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=10073487 , DER STÅR DET!! og jeg forsto alt, hele magen vrengte seg og jeg omg griner!! Er overlyklig, bare krysser fingrene og håper på et møte med kjekkasen (aa)


Noen som gleder seg?









- Katarina is my name!

Jeg bare sto der og så på de, mest på Justin men ikke så altfor lenge, for å vekke noen mistanke. "dn, hva faen gjør du her enda? Og på rommet til kjærsten min!" sa hun høyt, og la trykk på min!  Jeg kjente jeg ble litt nærvøs, hva skulle jeg svare?!
-----------------
Selena stirret intenst på meg, hun ga meg et blikk som kunne skjære igjennom deg. Det var fælt. "Jeg skal gå, så slapp av!" sa jeg litt stressa, jeg likte virkelig ikke at hun drev å stirret sånn. Det var bare creepy.. "Hva gjør du egentlig her?" sa hun igjen, i det jeg var på vei til å gå ut av døra. Jeg trakk pusten dypt og så fra Justin til henne. jeg så han satt der med et depserat blikk, liksom, ikke fortell-henne- det- blikk..
"Som jeg sa, en skoleoppgave, men slapp av vi var ferdige!" sa jeg og la trykk på ferdige. Justin så rart på meg og jeg bare ristet oppgitt på hodet.

Herregud for noe tull, og dette blir jo bare rot. Hva tenkte vi? Vi kan ikke holde på sånn. Justin er snart 18, 18! og da er det på tide å vokse opp, noe som da det vi holder på med ikke er.. Bare sånn for å si det.
Jeg gikk hjemover igjen, jeg kune like så godt bare gjøre det. Det var blitt sent, og jeg var sliten og trøtt. Kroppen verka og tankene var helt i surr, tenk at Brad, Brad som var så snill og god, ble den.. den.. "KIDNAPPEREN.." nermest ropte jeg ut, men holdt meg fort foran munnen etter at jeg hadde skjønt hva jeg hadde gjort. Jeg gikk automatisk litt fortere hjemover, og tankene bare fløy enda mer. Tenk at jeg faktisk hadde blitt kidnappet, og jeg var på en måte så dum og bare ble med på det også. Og jeg ble faktisk nesten voldtat!  Det er ikke akkurat så morsomt å tenke på, jeg kjente jeg egentlig ble ganske redd. Tenk om noe skjedde akkurat nå? Tenk om jeg ble voldtat, tenk om.. tenk om.. Jeg kjente øynene mine smått få tårer i kantene, jeg følte meg plutselig redd og hjelpesløs.
Jeg så endelig noen lys fra huset og jeg følte meg fort lettet og trygg igjen, bare noen få hundre meter til så var jeg ihvertfall i den trygge sonen. Jeg begynte smått og synge på one time av Justin, jeg sang ikke så veldig høyt, bare sånn for meg selv.
Jeg går og går, det virker plutselig som om det var lengre enn jeg trodde, at det var flere km til.. Biler passerer, hunder bjeffer og vinden blåser. Det var litt av en følelse å få nå, å gå ute, alene, midt på natten. Plutselig stopper en av bilene rett ved siden av meg, og jeg kjenner pulsen stige. Jeg hatet sånt, det var sånne kidnapper på filmer, de stoppet bilen og bare tok deg med. Jeg satte opp farten igjen, som jeg hadde saktet ned pga tenkingen. "Eeey, heey!" sa plutselig stemmen, og jeg stivnet! Helt fryst.


Meer?








- Katarina is my name!

Justin la seg ned i senga meg meg over seg og kyssene ble enda villere. Hendene til Justin gikk overalt på kroppen min, noe som gjorde at jeg fikk en sprudlene følelse inni meg!
--------------------
"Justin, Justin? Pusen?" hørte jeg plutselig noen si nede og jeg bråstoppet og trakk meg fra Justin,. "heey, hva gjør du?" sa Justin furten, litt for høyt syntes jeg. "Selenea" hvisket jeg og gikk fort av han og bort til det ene speilet han hadde på veggen. Liksom fikse litt og ordne.
"deer er du, hva driver du med? Har du det morro alene?" kom det fra Selene som plutselig sto i døra og så flørtende på Justin. Jeg tror ikke hun hadde merket meg ennå, da hadde hun vel spurt hva jeg drev med her oppe.
Justin satt enda bare å så sjokkert ut, hadde akurat selena nesten sett dere? Det er ikke helt bra? Eller? "Hva er det pus?" kom det plutselig fra Selena, noe som fikk meg ut av all tenkingen.. "Eh neida.. eh ingenting!" sa han og prøvde å smile, men jeg merket at det var fake.. Han hadde jo trossalt mye finere smil en det der, hva er det jeg sier? dn, slutt med sånt vås.. dere er bare hemmlige venner, ikke noe mer, nada, no!! Skjønner? Capish? Herregud, hvorfor diskuterer jeg med meg selv...
Selena gikk inn på rommet til Justin og bort til senga og sate seg forsiktig ned på sengekanten. Hun lente seg fram og kysset han på leppene, litt ekkelt og rart på samme tid. Hun visste jo ikke at jeg var her, men hun fant det ut. Så fort jeg rørte meg eller noe, så hørte hun det! Jeg så at Justin kysset med og dro Selena over seg. what? hadde han virkelig tenkt til å holde på med henne nå? Akkurat når jeg var der? For å få meg sjalu eller? herregud, det er bare ekkelt ! Hendene til justin gikk fort bak på rompa til Selena og jeg kunne høre hun fnise litt. 
Selena og Justin holdt på, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, jeg ville gjerne slippe å se de to ha sex, ikke ett av mine mål nei!


Plutselig stoppet de, jeg ble litt nysgjerrig. Hvorfor? Selena trakk seg litt fra Justin og jeg så hun prøvde å leke så søt hun kunne.. "Justin du vet jeg ikke kan ligge med deg, mensen vet du!" sa hun og kysset han raskt på leppene før hun satte seg på kanten igjen, ved siden av han. "Synes du alltid har mensen jeg?!" kom det plutselig fra Justin som hadde en litt spørrende stemme. "Nei da.." sa hun og bare kastet litt på håret sitt. "Jo.. du.. alltid.." var det eneste Justin fikk frem.
Jeg orket virkelig ikke stå her lengre, så jeg kremtet litt og begge snudde seg, Selena skvatt litt, men Justin visste jo at jeg var her. "Hva faen?" sa Selena sint, mens hun vekslet blikk mellom meg og Justin. Jeg bare sto der og så på de, mest på Justin men ikke så altfor lenge, for å vekke noen mistanke. "dn, hva faen gjør du her enda? Og på rommet til kjærsten min!" sa hun høyt, og la trykk på min!  Jeg kjente jeg ble litt nærvøs, hva skulle jeg svare?!


Meer?
Tenkte jeg kunne legge ut et del til da, siden jeg har vært litt sløv og ike så flink i det siste! Men stå på med kommentarene så komemr det fortere og oftere deler ;)










- Katarina is my name!

Men så likevel dumt på meg. "Hvordan visste du hvor jeg og Brad var?" sa jeg igjen, og Justin så ned og begynte å leke med fingrene sine..
----------------------------
"Justin?" sa jeg, jeg merket selv at stemmen min var irritert. Klart jeg var det, ingenting stemte.. Jeg var helt forvirrret, sliten var jeg å. Jeg blei jo faen meg kidnappa jo, og ingen kunne helt forklare meg hva som egentlig skjedde?!!! "Justin..." nærmest ropte jeg til han, og han skvatt til.. "Har du egentlig en god forklaring på det?" spurte jeg og lekte litt overlegent.. Han så bare ned, det så ikke ut som om han hadde tenkt til å svare.. Og jeg kjente jeg ble mer og mer irritert..
"nei... dette gidder jeg ikke kaste bort tiden min mer.." sa jeg sint og reiste meg fort opp og satte kursen mot gangen. Justin kom løpende bak meg og tk hardt tak i armen min. "HVA?" nærmest ropte jeg til han rett i ansiktet. Jeg kjente tårene hadde  lyst til å komme, men jeg lot meg selv la vær, hvorfor skulle han få se at jeg gråt? Nei, det skulle han ikke, jeg er sterk!
Justin stirret meg inn i øyenen, jeg kjente den herlige følelsen jeg pleide å få komme tilbake. VI sto sånn en stund, jeg klarte ikke å slutte å se inn i de perfekte øynene hans. Men jeg tok til meg motet tilsutt og så vekk, jeg lente meg ned og tok på meg skoene. "dn.. vent" og jeg hørte stemmen hans var beende, jeg snudde meg fort rundt og så på han med et spørrende blikk. "Jeg visste det fordi.." han trakk et stort ondedrag med luft, og lot stillheten falle. "Fordi.." gjentok jeg, jeg var så sur som overhode mulig. Han tok tak i hånda mi og ga meg et lite napp i armen, sånn for at jeg skulle bli med han inn igjen.  Jeg tok av meg skoene og fulgte tilbake til stua, like etter han. Jeg satt meg ned ved siden av og stirret spørrende på han.
"Kan du love meg å ikke bli sur eller no?" sa han usikkert Jeg så at hele han var usikker, noe som fikk meg det også. Men jeg nikket og han pustet. "assa det har seg sånn at jeg så deg og Brad sammen, utenfor kinoen.." begynte han, og jeg hørte han var nervøs i stemme. Jeg bare nikket for at han skulle fortsette. " og jeg ble, på en måte.. em .. litt sjalu." sa han og rødmet litt, aww, han var så søt da! Rødmer og greier. " Så jeg fulgte etter dere, jeg vet at det var galt og jeg beklager. Men jeg.." han var helt fortvilet stakkar, eller så spilte han helt jævlig bra.. Jeg la pekefingeren min på leppene hans, "Hey! Det går bra, selv om jeg synes det er litt dumt og teit av deg og følge etter, så reddet du meg faktisk, så takk!" sa jeg glad og smilte bredt, noe som fikk han til å smile bredt.
Etter litt snakking lente plutselig Justin seg nærmere meg, og det tok ikke lange tiden før leppene våres møttes. Det gikk fort over til litt mer intense kyss og kyssene ble fort over til klining. Tingen til justin ville inn, og jeg lot den komme inn, tungene våres lekte vilt med hverandre og Justin drev og strøk meg på låret. Jeg skjønte fort hva han hintet til. Noe som fikk meg til å smile midt i kyssene. "Rommet" mumlet Justin mellom kyssene og like etterpå reiste han seg opp, men dro meg med seg, uten å slippe leppene. Vi gikk valdrene opp trappa, uten og slippe leppene og heldigvis var rommet til Justin ikke så langt unna.
Justin la seg ned i senga meg meg over seg og kyssene ble enda villere. Hendene til Justin gikk overalt på kroppen min, noe som gjorde at jeg fikk en sprudlene følelse inni meg!



Meer?
Kommenter mye nå så rekker vi ihvertfall 1 del til  ikveld ^^








- Katarina is my name!

Heyhey Beliebers!

Måtte jo bare vise og si at Boyfriend videoen blir slipt ut neste uke, 2.mai :D Noen som gleder seg?

Tenkte bare å si at det kommer ikke innlegg før ikveld, ettersom jeg skal feire bursdagen til broren min og har en stor oppgave som skal leveres inn ikveld.. Jobbet med den nå i et par dager, derfor det er så lite oppdateringer. Selv om ja assa har en del å gjøre. Jeg leste jo en blogg her igår, som fikk meg til å tenke igjennom. At jeg vurderer at når denne historien ender, så tar jeg meg en pause, frem til sommeren eller no? ihvertfall forbi eksamenstider osv.. Det er en del å gjøre, og jeg vil gjøre det bra på skolen, og da trenger jeg tiden jeg bruker her på blogg.no innimellom.. Også har jeg jo jobb, så ja! Men får se, ingenting er sikkert enda, kan hende tiden strekker til, men jeg håper dere da viser at dere faktisk vil at jeg skal fortsette??! :)









- Katarina is my name!

Han sukket litt og tenkte seg om. "Pliiis da!" sa jeg og smilte så søtt jeg bare klarte, han trakk på skuldrene og sa "Justin Bieber!"
------------------------
What? sa han Justin Bieber, som i Justin? som i min lille hemlighet? Kødder han med meg? Men uansett om det var han, hvordan visste han det? Hvordan, kunne han vite det? Det hang ikke på greip. "Hvordan visste han det?" mumlet jeg litt for meg selv, men det så ut som Thomas hørte det.  "Han var visst utenfor, vi skal stille han et par spørsmål også, men vi tar oss av han senere. Han var vel ikke med på det? Eller?" spurte Thomas mystisk, jeg ristet på hodet. men begynte fort å tenke. Kanskje han faktisk var med på det? Eller? nei, da hadde vel han også vært der inne? Masse tanker svirret rundt i hodet mitt, jeg fikk liksom ingenting til å stemme lengre.
"Nei, jeg må komme meg av gårde, går det bra med deg? " spurte Thomas i det han akkurat hadde reist seg opp, jeg nikket svakt. Hodet mitt holdt på å eksplodere, det var så sykt mange tanker i hodet på meg nå, og ingen passet helt sammen heller


Jeg hadde sittet i nesten 2 timer i sofaen og sett helt skrekkslagen ut, u følge Ida. Jeg var nå på vei bort til Justin, jeg måtte virkelig snakke med han og få oppklart et par ting. Og heldigvis var det ikke så veldig langt å gå heller. Jeg nærmet meg det store beige huset, porten var låst, som vanlig. Så jeg trykket inn koden Justin hadde lært meg. Kunne jo ikke akkurat ringe på og stå der å vente hele tiden, hvor dumt ville ikke det sett ut. Media hadde nok vært rundt oss i evigheter da, og Kanskje selene hadde funnet ut at vi var mye sammen, det går ikke..
Jeg gikk opp til døra og ringte på, jeg ville ikke helt brase inn i tilfelle han hadde besøk eller no. Jeg hørte skritt komme mot døra, og plutselig åpnet døra seg og Justin sto der. Det så ut som han fikk litt panikk eller no, men jeg sto bare der spørrende å så på han. "Justin, hvem er det?" hørte jeg den avskylige stemmen til Selena si, jeg grøsset innvendig, uff jeg likte ikke den jenta. Jeg sto bare der og så på Justin som sto å så på meg, jeg veklset blikk mellom han og gangen, liksom som et tegn på at han skulle slippe meg inn. Han flyttet seg litt og lot meg komme inn.
Jeg tok av meg skoene og gikk inn i stua hvor Selena satt, og hun fikk nærmest sjokk da hun så meg. "Hva faen gjør du her?" sa hun sint og så fra meg til justin. "Slapp av da, jente... " sa jeg sint, "- Jeg og Justin er på gruppe i det musikkprosjektet, og JEG vil ha en god karakter, så derfor er jeg her. VI må snakke om det. Og det hadde vært fint om DU kunne dratt hjem elelr ut en tur.." sa jeg strengt og la trykk på jeg og du. Hun trakk på skuldrene og så litt på Justin før hun reiste seg opp.
"kommer til å savne deg pusen" hvisket hun inn i øret hans, vet ikke om jeg ikke skulle høre det, men det gjorde jeg. Hun strøk han litt på privaten og forsvant ut i gangen. Jeg så på Justin som måtte trekke pusten stille, selvfølgelig ble han tent, men plis ikke la det gå uttover meg...

Justin satte seg ned da Selene var gått ut, jeg satte meg ned sammen med han. Han så spørrende på meg. "Hva faen Justin?" ropte jeg til han, og han fikk omtrent sjokk. Men så likevel dumt på meg. "Hvordan visste du hvor jeg og Brad var?" sa jeg igjen, og Justin så ned og begynte å leke med fingrene sine..



Meer?
15 kommentarer ^^







- Katarina is my name!

Jeg så spørrende på Thomas, som bare satt der å trakk på skuldrene. Nei vi bare kjørte litt rundt.." sa han men han ungikk øyekontakt med meg..
-------------------------
"Okei?" sa jeg usikkert. Jeg forsto ingenting. De bare kjørte litt rundt? Dummeste jeg har hørt. Hvem kjører bare litt rundt, langt inni skogen, til et forlatt hus? Det stemmer ikke helt overrens, eller hva? "Dere bare kjørte rundt?" spurte jeg litt forundret, jeg måtte jo prøve. Jeg fikk liksom ikke ting til å stemme. Thomas stirret litt rundt i rommet, det føltes som om han ikke helt ville ha øyekontkakt med meg. "hallo??" spurte jeg igjen og viftet litt med armene. 
"Jeg kan egentlig ikke fortelle det." sa han oppgitt og øynene hans falt på mine. "Kan ikke si det? Jeg har akkurat holdt på å bli voldtat, jeg ble kidnappet og jammen for guds skyld, du kan jo fortelle meg det!" nærmest ropte jeg i trynet på thomas. Han trakk litt på skuldrene og pustet litt ut.
"Vi fikk et anonymt tips!" sa han igjen, jeg satt bare der som et spørsmålstegn. Kunne han ikke bare si det litt mer spesefikt? Jeg kjente det boblet inni meg, et anonymt tips? Hvem hadde fortalt det? Jeg er ikke surselvfølgelig, den personen reddet meg jo?!! "Jeg vil takke personen for å reddet livet mitt, ja kanskje jeg er litt dramatisk nå. Men ja du skjønenr hva jeg mener?" spurte jeg og så spørrende på han. Han sukket litt og tenkte seg om. "Pliiis da!" sa jeg og smilte så søtt jeg bare klarte, han trakk på skuldrene og sa "Justin Bieber!"




Meer?
Vær flinke til å kommentere nå, så kommer det fortere ut en ny del ^^







- Katarina is my name!

 Heyhey beliebers !


Herregud, hvorfor kan ikke det være meg? Så urettferdig...






Kjekkasen vår! På settet til boyfriend ! Gleder meg til å se musikkvideoen !







- Katarina is my name!

Beklager å måtte skuffe dere folkens, men hun ble jo ikke voldat..

"Brad.." mumlet jeg litt, jeg prøvde å virke søt og snill. jeg ville virkelig ikke dette, men jeg var nesten mer redd for hva som kom til å skje hvis jeg ikke lot han fortsatte..
Plutselig blir døra sparket opp og både jeg og Brad skvetter til..
-------------------------
Der sto det en mørk høy skikkelse, jeg klarte ikke tyde helt hvem det var og det så ikke ut som Brad klarte det heller. "Hva faen vil du?" kom det plutselig sint fra Brad, noe som fikk meg til å skvette litt.. "Stikk av Stian.." sa han bare og fortsatte og beføle meg, "braaahhd." sa jeg med et gråtekvalt stemme.  Plutselig ble Brad fjernet vekk fra meg, og øyenen mine spratt opp. Og der fikk jeg se tre høye veltrente politifolk stå midt i rommet, to av dem holdt brad hardt ned mot gulvet mens han siste kom mot meg. Jeg trakk meg fort mot hjørnet og prøvde å gjøre meg så liten som mulig. "Hei, mitt nan er Thomas, jeg er politimann, alt skal gå bra nå!" sa han og la hånden sin på skulderen min. Og tårene kom med en gang. Jeg nærmest kastet meg i armene til denne ukjente politimannen og bare gråt alt jeg hadde. Jeg merket at mannen reiste seg opp, men han løftet meg opp samtdig og bærte meg ned. Var jeg reddet nå? var alt over? skulle jeg hjem?
Jeg ble satt i en eller annen bil, jeg håpet virkelig dette var ekte, og at jeg skulle hjem. Jeg satt i baksete og døren ble smelt hardt igjen. Jeg klamret meg sammen i en slags fosterstilling og satt og vugget frem og tilbake. Jeg satt liksom i min egen lille verden, borte fra alt dette. Jeg hatet virkelig Brad, nei jeg hatet meg selv for at jeg falt for han, at jeg i det hele tatt ble med på dette. Jeg kan ikke fatte at jeg faktisk gjorde det. Hvorfor gjorde jeg det.
Plutselig åpnet døra i framsete seg og inn kom den samme politimannen, Thomas. Han satte seg inn og satte nøkkelen i tenninga. Jeg stirret forsiktig ut av vinduet og så at både Stian og Brad satt i den andre politibilen.
Bilen startet og kjørte bort, bort fra det falleferdige huset og ut på hoveveien kom vi igjen. Jeg følte meg så letta, jeg var jo ikke hjemme, trygt hjemme. Men alikevell, det var liksom så godt å komme vekk.
Politibilen parkerte utenfor huset mitt, det så ikke ut som om noen var hjemme, og godt var det. Eller? Bilen stoppet, og jeg var på vei ut av bilen. Thomas hjalp meg litt, han var virkelig snill. Plutselig åpnet ytterdøra mi og ut kom Ida løpende. "HVA HAR SKJEDD?" nærmest ropte hun.

Vi hadde kommet oss inn i stua mi, Thomas satt fremdeles hos meg, han stilte meg et par spørsmål og prøvde å ro nervene mine. Noe som faktisk hjalp. Jeg følte meg ganske trygg sammen med han, og ja jeg var jo trygg nå som jeg var hjemme.
"Hvordan visste dere at dere skulle komme dit?" spurte jeg plutselig. Jeg kunne ikke få det ut av hodet. Hvordan klarte politiet og komme da di kom, og hvordan visste de at jeg trengte hjelp? Hvordan visste de hvor de skulle lete..? Ida hadde gått inn på kjøkkenet en liten tur for å hente noe, så jeg tok sjansen. Jeg så spørrende på Thomas, som bare satt der å trakk på skuldrene. Nei vi bare kjørte litt rundt.." sa han men han ungikk øyekontakt med meg..


Meer?





Katarina is my name!

Plutselig hørte jeg låsen på døra bli vridd  om, og inn kom en sur Brad, men mest skrekkslagende var kniven han hadde i hånda. "Hold nå kjeft!" ropte han til meg!
-------------------------
Jeg trakk meg fort sammen og prøvde å kave meg så langt som over hodet mulig, du ville virkelig vekk herifra. Brad kom mot meg med tunge skritt og han var ikke blid, som vanlig. "Hold deg unna meg!" sa jeg redd men prøvde å virke skremmende. Men det funket dårlig for han kom fremdeles nærmere. Han satte seg ned på sengen, ganske tett inntil meg, og strøk kniven forsiktig på låret mitt. Heligvis skar han ikke noe igjennom, ikke ennå ihvertfall. Jeg begynte å skjelve sånn plutselig, egentlig visste jeg ikke hvorfor. Brad satte seg litt nærmere, fremdeles lå kniven på låret mitt, og jeg kjente tårene presse på. Men jeg prøvde å holde det inne, jeg ville ikke vise Brad at jeg var svak, nei han skulle ikke få gleden av det.
Brad lente seg mot meg og kysset meg på leppene, jeg prøvde å trekke meg unna, men da merket jeg at kniven som lå på låret mitt ble presset hardere, så jeg bare lot han fortsette. leppene hans gikk nedover halsen min, og kjente at nå kom tårene. Hadde han virkelig tenkt til å ligge med meg, og hvis jeg nektet? Hadde han tenkt til å skjære meg med kniven eller no? Jeg merket at han laget noen sugemerker på halsen min, noe som bare var helt ekkelt. Jeg har aldri følt meg så ukomfertabel med noen i hele mitt liv. Brad begynte å bevege seg, og han la seg nærmest over meg. Hendene hans gikk overalt på kroppen min, og holdt på å beføle meg forskjellige steder.  "Brad.." mumlet jeg litt, jeg prøvde å virke søt og snill. jeg ville virkelig ikke dette, men jeg var nesten mer redd for hva som kom til å skje hvis jeg ikke lot han fortsatte..
Plutselig blir døra sparket opp og både jeg og Brad skvetter til..


Meer?
Sorry for sen del, men har ikke hatt nett.. Så joa.. starter et lite minimaraton! Så vær flinke til å kommentere så kommer det fortere!! :)









- Katarina is my name!

"Du har vel ikke tenkt til å stikke av?" spurte han ekkelt, og jeg ble litt redd for hva de egentlig hadde tenkt til å gjøre med meg.  "Brad, kom igjen dude... "sa gutten og nærmest sto der og hoppet opp og ned!
-------------------------
"Slapp av, alt til sin tid!" svarte Brad rolig og reiste seg opp han å, "Kom dn!" sa han strengt og tok tak i armen min og dro meg med opp trappa. Da vi hadde kommet oss øverst stoppet Brad opp, og viste en håndbevegelse som liksom sa "damene først!" æsj, så kvalmenes han var.. Jeg bare gikk inn på det mørke skitne rommet, med Brad dultende etter meg som en liten hundevalp, jeg så en seng som sto midt i rommet omtrent, og fikk automatisk frysninger igjennom kroppen. Brad dyttet meg ned i den og la seg omtrent over meg, jeg prøvde å dytte han vekk men han var for sterk, "Brad slutt" Ropte jeg, jeg skrek og ropte om hverandre, og kom tilslutt på en liten ting. Jeg samlet masse spytt i munnen min og spyttet den klysa på Brad.
"ÆSJ!" ropte han tilbake og tørket seg litt for ansiktet, han hadde nå fått et sint og veldig skummelt blikk, som han sendte meg. Jeg trakk meg fort sammen og satte meg i hjørnet. Brad gikk ut og lukket døra etter seg. Jeg kunne høre låsen bli vridd om og det ble ganske stille utenfor.


*BRADS POV*
Æsj, den jævla hora spytta meg i tryne, æsj så ekkelt. Hvor gammel er hu a, 3? Jeg gikk sint ut av rommet og låste døra, selvfølgelig, så hun ikke skulle prøve å stikke av.. Jeg gikk nedover trappa og så at Stian satt i sofaen og så på tv. CSI, så det ut som. Vi pleide alltid og se på det, vi lærte litt også! Jeg gikk fort inn på doen og hentet litt papir og gikk ut bort til Stian og satte meg ned ved siden av han.
"Hva har skjedd?" spurte han og jeg hørte på stemmen hans at han prøvde og holde latteren inne. Jeg knyttet knytttneven og slo han hardt i skulderen, og sendte han et drepende blikk, litt for å få han til å gi seg. Ingen, Nei INGEN ler av meg! Stian satte blikket sitt fort ned i teppet, og jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet.
"Så?" kom det plutselig fra Stian, og jeg stirret spørrende på han. "Så, hvordan gikk det?" sa han og ga meg et litt flørtende men tragisk blikk.. "Den jævla hora - " nærmest ropte jeg mot overetasjen, "-hun spytta på meg.." sa jeg irritert, og jeg hørte Stian hadde lyst til å le.. JEg bare sendte han et drepende blikk, og han ga seg.
"Hjeelp, hjelp, hjelp meg!!" , hørte vi plutselig, og begge stirret på hverandre. Jeg kjente jeg ble oppgitt og reiste meg opp, og satte kursen mot kjøkkenet.


*DN POV*
Jeg prøvde alt jeg kunne, å rope på hjelp, selv om jeg visste at mest sansynlig så hørte ingen det. Jeg var så utrolig redd, og jeg ville bare bort herifra.. Plutselig hørte jeg låsen på døra bli vridd  om, og inn kom en sur Brad, men mest skrekkslagende var kniven han hadde i hånda. "Hold nå kjeft!" ropte han til meg!



Meer?








- Katarina is my name!

Gutten bak meg slapp meg og både han og Brad gikk ut av bilen. Og kom over på min side, døren min åpnet seg og begge to sto stirret på meg som sultne ulver..
-------------
Jeg satt bare å stirret tilbake på dem, med et dumt blikk ofc.. Den andre gutten tok tak i armen min og dro meg ut av bilen, han lukket bildøra med foten sin og dro meg med seg inn mot det gamle falleferdige huset. Det så ut som om det var en studn siden noen hadde vært der, det var masse spinndelvev over alt, maling på huset kan jeg heller ikke si satt så bra, og ja hele huset så helt falleferdig ut. Gutten slang meg ned i sofaen og satte seg i en stol ved siden av, han stirret intenst på meg, som sagt, en sulten ulv...  Brad satte seg ned ved siden av meg og la armen sin rundt, men jeg slang den fort vekk og satte meg automatisk litt lengre vekk fra han.  "du da" sa han søt og lekent til meg, jeg så bare vekk, jeg ville ikke få øyekontakt med han. Brad la hånden sin på kinnet mitt og begynte å stryke meg lett, hånden hans skled nedover halsen og stoppet ved den ene puppen min, han begynte smått og klemme litt og masere, og da dro jeg hånden hans fort unna og ga han et surt blikk. Men han smilte bare lekent tilbake og førte hånda si enda lengre ned. Han førte hånda si under miniskjørte mitt, løftet og dro litt idet og etterhvert lente han seg mot meg og kysset meg på halsen.
Jeg prøvde å dytte han vekk, men lettere sagt en gjort. Jeg fikk nærmest panikk og kastet han vekk og reiste meg fort opp. Noe som fikk den andre gutten til å reise seg opp.
"Du har vel ikek tenkt til å stikke av?" spurte han ekkelt, og jeg ble litt redd for hva de egentlig hadde tenkt til å gjøre med meg.  "Brad, kom igjen dude... "sa gutten og nærmest sto der og hoppet opp og ned!


meer?
Kom gjerne med ideer til hva dere vil skal skje eller som kan skje!! :)
Var det jeg rakk nå!









- Katarina is my name!

Beklager, beklager så mye for dårlig blogging.. Men jeg er så sliten om dagen etter litt av en uka forrige uke, oldemor,skole og stress. Og er/begynner å bli skikkelig syk, klarer omtrent ikke se hva jeg skriver.. Så satser litt. selv om jeg har lært meg ganske mye hvor de forskjellige bokstavene er.. Men joa.. det kommer desverre ikke noen flere deler idag.. kanskje jeg har maraton på fredag, hvis jeg er frisk og opplagt!
Håper dere respekterer og ikke hater meg for det!
Kommenter mye nå, så komemr det også fortere nye innlegg! Og gjerne kom med ideer eller ønsker til forskjellige ting!









- Katarina is my name!

Han snudde seg mot meg og så på meg, eller han nærmest stirret på meg. Han lente seg mot meg og kysset meg lett på leppene, men jeg trakk meg fort unna igjen. Hendene hans begynte å gå på innersiden av låret mitt.
----------------
Det var utrolig ubehagelig. Jeg prøvde å få han til å slutte, men det hjalp heller ikke. "BRAD!" nærmest ropte jeg, jeg kjente jeg ble forbanda! "Kom igjen da babe!" sa han og lente seg mot meg og kysset meg smått på halsen, men jeg dyttet han fort unna. Han ga meg et surt blikk, men også litt ekkel. Dette gadd jeg virkelig ikke jeg spente meg løs og skulle til å åpne bildøra da jeg ble dratt inn igjen. Brad hadde tatt tak i håret mitt og dratt meg inn igjen, og plutselig lukket døra mi seg. Og så åpner bakdøra seg, og inn kommer en ny gutt, med hette på, så jeg klarte ikke helt tyde annsiktet hans. Gutten bak meg satt og holdt fast på meg, han holdt et godt tak rundt armen min og ett godt grep rundt halsen, så han kunne godt tatt strupen min. Jeg prøvde å vri litt på meg med det ble bare verre.
Brad kjørte videre, vi kjørte egentlig ganske langt, jeg mistet helt hvor vi var. Og plutselig var vi på en mørk, grusete skogvei. Det var litt ekkelt ja.
Etter at vi hadde kjørt en god stund, kanskje i 10 minutter.. selv om det føltes som en evighet, så stoppet bilen utenfor et gammelt mørkt hus. Et sånt hus man så på skrekkfilmer, som folk ble dratt med til, voldat og skadet.. uff, jeg grøsset ved tanken..
Gutten bak meg slapp meg og både han og Brad gikk ut av bilen. Og kom over på min side, døren min åpnet seg og begge to sto stirret på meg som sultne ulver..


Meer?
Beklager for lite oppdateringer.. har ikke hatt nett og når jeg først har hatt litt nett, så funker ikke blogg.no.. Det holdt på å klikke for meg igår!
Menmen, hva vil dere skal skje? Noen ideer? Pleeas!!









- Katarina is my name!

Vi satt en stund og planla litt og iskuterte hva vi skulle gjøre, og kom fram til at vi dro på kino, så en film, koste oss og så bare tok vi det som det kom.. Åhh, som jeg gledet meg! Dette skulle bli koslig, en gutt som faktisk er intressert i meg, og ikke bare alt mulig annet.
-----------------------
*fredag etter skolen*
Ida hadde blitt med meg hjem, hun insisterte så appsolutt, så nå satt vi da og prøvde å finne noe jeg kunne ha på meg, det var ikke like lett det nei. Ida var så vanskelig noen ganger, jeg mente jeg bare kunne ha på meg noe enkelt som en olabukse og en fin topp, men nei Ida ville stæsje opp og ordne.. Så jeng ente opp i et litt for kort miniskjørt (syns nå jeg) og en smal og fin topp. Litt greit, men følte meg litt horete, men Ida sa det var fint, så da stolte jeg på henne. Men var likevel litt usikker.
Plutselig tutet det utenfor, jeg så ut vinduet og fikk se Brad sto lent utenfor bilen sin, jeg fikk automatisk et smil om munnen. Jeg tok med meg det siste, mobilen litt småpenger og lip gloss, jeg puttet alt i en liten veske. ga Ida et slengkyss og gikk ut.
"Hey babe" sa han og kysset meg lett på kinnet, wow.. hva hadde skjedd med han? Han åpnet døren og jeg satte meg inn. Han lukket døren og løp over på førersiden og satte seg selv inn. Han startet motoren og det tok ikke lange tiden før vi avr ute på veien og kjørte.

Brad valgte en eller annen film, jeg fikk ikke helt med meg navnet, men den var både spennede og rar på samme tid. Brad hadde lagt armen rundt meg, og han satt å strøk meg litt i håret. Hva i alle dager var det med han? Armen hans var fremdeles rundt, over meg og den andre lå på låret mitt. Hva var det han holdt på med, jeg prøvde å rikke litt på meg, bare for å komme løs, men det hjalp ikke så mye.
Filmen var endelig blitt ferdig og jeg var virkelig klar for å komme meg ut, Brad var helt motsatt av hva jeg trodde han egentlig var. Noe som irriterte meg.. Hvorfor skulle gutter være så.. så.. idioter noen ganger. Vi gikk ut til bilen hans, jeg satte meg rett inn i passasjersiden, jeg var virkelig klar for å dra hjem nå, etter en sånn skuffelse så. Brad satte seg inn og holdt hardt rundt rattet, han hadde ikke satt inn nøklene enda, men han satt bare der. Det skremte meg litt egentlig. "Brad? kan vi dra, jeg vil hjem!" sa jeg litt irritert. Han snudde seg mot meg og så på meg, eller han nærmest stirret på meg. Han lente seg mot meg og kysset meg lett på leppene, men jeg trakk meg fort unna igjen. Hendene hans begynte å gå på innersiden av låret mitt.


Meer?
Sorry for litt kort og kjedlig del, men folkens hva skjer med kommentarene a? Liker dere ikke histoira eller no? Har liksom over fler 100 personer innom, men kun fåtall kommenterer!! :(







- Katarine is my name!

Pia begynte og fortelle litt mer detalijert om musikkvideoen, hun ga oss litt mere tips. "Hvor ble det av deg a?" hvisket Ida plutselig, og snudde meg mot henne. Alle de andre, bortsettfra Justin satt å så spørrende på meg.
---------------
Jeg bare trakk på skuldere og så bort på Pia, i håp om at de ikke skulle spørre mer. Vi fulgte med, og ble bedt om å jobbe videre med prosjektet, jeg snudde meg forsiktig tilbake til de andre, i håp om at de ikke skulle si noe mer. Og heldigvis gjorde de ikke det, vi havnet rett i en samtale om noen sanger vi likte, eller noe sånt, tror jeg.
Dagen gikk veldig fort egentlig, og allerede skulle vi hjem. Jeg gledet meg virkelig til imorgen, siste dagen på skolen, så var det somemr ferie! Det skulle bli bra!  Som vanlig satt jeg på med Chaz og Ryan hjem. Jeg kom meg inn, låste døra etter meg og gikk opp på rommet. Jeg måtte jo selfølgelig inn på twitter, jeg var jo det man kalte hekta. Mange forsto seg ikke på det, men jaja. Jeg logget fort inn på facebook, bare for å sjekke om det var noe nytt der, og jeg hadde fått en ny venneforespørsel. Fra Brad så klart, jeg trykket på godta og ikke lenge etterpå poppet det inn en melding på chatten. <Heyhey puus, skal vi finne på noe imorgen kveld?> sto det, jeg begynte automatisk å smile, <Okei!> svarte jeg fort tilbake. Vi satt en stund og planla litt og iskuterte hva vi skulle gjøre, og kom fram til at vi dro på kino, så en film, koste oss og så bare tok vi det som det kom.. Åhh, som jeg gledet meg! Dette skulle bli koslig, en gutt som faktisk er intressert i meg, og ikke bare alt mulig annet.


Meer?








- Katarina is my name!

Det ringte ut og pakket sammen, vi gikk ut i gangene og fant noen nye bøker i skapet og gikk mot norsk klasserommet. Plutselig tok noen tak i armen min og dro meg inn på et grupperom. "Hvem... hva.... slipp ... meg.." fikk jeg frem. Personen holdt egentlig ganske hardt i armen min, som gjorde litt vondt!
-------------------
Døren ble lukket og jeg så Justin sto der å stirret på meg, jeg bare ga han et sjokkert blikk. "Hva holder du på med?" nærmest glefset jeg og justin hoppet litt unna og så sjokkert på meg, jeg bare ga han et dumt, men spørrende blikk, men fikk ikke akkurat så mye tilbake uansett. "Justin, jeg har time nå, det samme har du.." sa jeg litt oppgitt. Og stirrtet på han. han så ned, han så lei seg ut, hvorfor det da? "hva er det?" spurte jeg, litt blidere denne gangen. "Jeg savner deg!" mumlet han, jeg hevet det ene øyenbrynet og så litt spørrende på han. "Hvorfor har du ikke tid til meg lengre, han der nede savner deg veldig!" sa han flørtende og hintet nedover. Jeg skjønte fort hva han mente, og måtte himle litt med øynene. "Justin.. jeg må gå jeg, vil ikke ha anmerkning for å komme for sent!" sa jeg og gikk forbi han og skulle til å ta i dørhåndtaket da Justin stoppet meg og snudde meg rundt. Han plasserte hendene sine på midjen min og dro meg tettere inntil han, før han kysset meg følsomt på leppene. Jeg prøvde å trekke meg forsiktig unna, men det funket dårlig. Justin hang etter, og jeg var vel litt for svak for han, han var en god kysser og en som betydde litt for meg. Men jeg likte Brad, eller.. jo jeg gjør det! Han får meg til å føle meg spesiell. Jeg ville være sammen med Brad, men Justin.. han var liksom så god han også. Åhh, dette ble nesten for vanskelig, de var begge to flotte gutter, som var veldig koslige, bare man ble kjent med de. Men Justin hadde jo Selena, og det dere holdt på med.. em.. ja.. , jeg og Brad kunne jo være sammen, offentlig. Men.. åhh..

Jeg så plutselig at Justin så ned, jeg trakk meg litt vekk, kysset han kjapt på kinnet, noe som fikk han til å smilet. Jeg gikk ut av grupperomemt og satte kursen for norsk klasserommet.
"Der er dere to, begynte nesten å lure..!" Sa Pia da jeg og Justin kom inn i timen, de hadde allerede begynt og jeg så at alle så på oss. Jeg så bare fort ned og satte meg sammen med de andre. Pia begynte og fortelle litt mer detalijert om musikkvideoen, hun ga oss litt mere tips. "Hvor ble det av deg a?" hvisket Ida plutselig, og snudde meg mot henne. Alle de andre, bortsettfra Justin satt å så spørrende på meg.


Meer?







- Katarina is my name!

Jeg trak meg rolig fra Brad og smilte, noe som han også gjorde. "wow" var alt jeg fikk frem, "Enig" svarte han og smilte søtt.
Plutselig hørte jeg ytterdøra smelles igjen og inn kom en trist Justin, han så på meg og ga meg et blikk jeg aldri hadde sett før.
----------------------
Han kom å satte seg ned i sofaen sammen med oss, og ikke like lenge etterpå kom Ida tilbake fra doen. "Heyhey!" sa hun, hun var egentlig ganske så blid da, haha av å gå på do? Jeg forstod ikke så veldig mye.
"Noen som er tørste?" spurte jeg og de andre nikket, "Ida kom å hjelp meg!" sa jeg da jeg var halveis på vei mot kjøkkenet, Ida spratt opp og kom løpende hun også. Vi fant fram noen fler colabokser og litt snacks.  Vi kom bærende ut og satte det fra oss på bordet. Jeg satt meg ned igjen ved siden av Brad og Ida satte seg på andre siden av Brad, jeg så i øyekroken at Justin stirret på meg, jeg så bort på han litt sånn fort, og han satt der og bare stirret på meg.
"Åhh, komm Ryan snart eller.." sier en utolmodig Ida, "Jeg kan ringe han jeg!" svarer jeg tilbake med et stort smil. Jeg går bort til komoden i gangen og henter mobilen, taster inn nummeret til Ryan og legger telefonen inntil øre. Det ringte fire ganger før den glade stemmen til Ryan svarte. "Lenge til du kommer? Alle er her, venter bare på deg!" sa jeg glad tilbake. "Neida, kommer nå om ikke så lenge, men kan ikke Chaz være med? han kan jo filme da!?" spurte han og jeg kunne faktisk høre Chaz satt og hvisket litt ved siden av han. "Eh.. em jo kan han sikkert" svarte jeg bare, det kunne vel nesten ikke jeg bare bestemme?!

Ryan og Chaz var på plass, vi satt og prøvde å finne ut litt hvordan vi skulle gjøre dette, vi gjorde litt om på hvordan vi skulle lage musikkvideoen, men vi fikk vel omsidig bestemt oss.
"Heyhey, oi her var det masse folk!" kom det plutselig fra Sebastian. Ja da var han hjemme også.. Han så litt på personene og rommet, blikket stoppet på Justin og gikk fort over på meg. "Hva gjør han her?" spurte han sint og nikket litt mot Justin, mens han så på meg med et sjokkert men litt sint blikk. Ida, Ryan,Brad og Chaz så rart på meg, eller mest de andre, Brad skjønte vel ikke helt, og han skulle ikke vite det heller.
"Sebastian kom her!" sa jeg litt oppgitt og gikk inn på kjøkkenet med Sebastian hakk i hæl. "Hva?" spurte han da vi hadde lukket døra til kjøkkenet, "vi har en oppgave vi skal gjøre sammen, så pliis ikke lag noe bråk.. og de andre vet ikke noe.. så.. em.." sa jeg. "Jeg skal ikke si noe til de?" spurte han og så spørrende på meg, jeg bare nikket og håpet han ikke kom til å si noe.
Vi snakket ferdig og gikk ut igjen, sebastian gikk opp på rommet sitt og jeg inn til de andre. "Okei, skal vi begynne?" spurte Ryan og så egentlig forvirret ut, jeg nikket meg enig og vi reiste oss opp og gikk ut for å filme litt, så vi fikk begynt med prosjektet.
Vi filmet og ble ganske fornøyd, og klokka hadde blitt ganske mye også, så alle sammen dro hjem. Jeg sa hade til alle, og gikk inn igjen for å rydde opp. Jeg gikk på badet og fjernet sminka og pusset tennene og la meg godt under dyna. Av en eller annen grunn gledet jeg meg til skolen imorgen!

Endelig var det torsdag, dagene hadde gått så fort, det var liksom skolen, lekser også jobbing med musikkprosjektet. Jeg og Ida satt sammen med Brad i den første timen og lo og snakket om alt mulig rart. Brad var veldig hyggelig, vi hadde blitt kjempe gode venner og godt kjent. Det ringte ut og pakket sammen, vi gikk ut i gangene og fant noen nye bøker i skapet og gikk mot norsk klasserommet. Plutselig tok noen tak i armen min og dro meg inn på et grupperom. "Hvem... hva.... slipp ... meg.." fikk jeg frem. Personen holdt egentlig ganske hardt i armen min, som gjorde litt vondt!


Meer?







- Katarina is my name!

Satt å så på kvelden er din i går, Sett innslag fra dette hele uka:

Er såååå sjalu, så urretferdig! Skulle ønske det var meg ja! Noen fler?
Gutta er jo bare så herlige da! Og jeg er missunlig til 10000 !!







- Katarina is my name!

Nå ligger oldemoren min for tur til opperasjon. Gleder meg til å bli ferdig med alt dette! Tenkte jeg kunne komme med en liten del til dere! Kanskje litt kjedelig del, men ja håper ikke det blir altfor kjedlig da!! (aa)

Han var kjempe hygglig da, og utrolig kjekk! Kan ikke vente med å bli bedre kjent med han, om noen skjønner hva jeg mener ^^
--------------
Det tok ikke lange tiden før jeg og Ida satt hjemme hos meg, vi hadde funnet frem en colaboks hver og satt og så på tv, selvfølgelig ente vi opp på Gossip Girl. Vi var vel det man kunne kalle hekta! Vi satt der og var helt med, øynene var helt klistra til tvn, og vi lo og skrek og ja var som jenter flest. Plutselig banket det på døra, "det er åpent!" skrek jeg men uten å fjerne øynene mine fra tvn. Plutselig ser jeg i sidesynet at noen kommer inn og står i døråpningen, jeg må bare snu meg rundt og får se en smilende Brad som står å smiler bredt mot oss. Jeg må automatisk bare smile, han er jo bare så kjekk, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skal si det, helt til det er motbevist kanskje?
"Jeg må på do jeg, så siden Brad kom nå, så har du selskap imens!" sa hun og la til en liten lav latter, som kun jeg hørte, tror jeg. Brad kom å satte seg ved siden av meg, noe som gjorde at det kriblet i magen. Han satte seg ned ved siden av meg, ganske tett inntil og så! "Så.. her går det også i gossip girl?" spurte han og la til en litt ertende stemme, noe som fikk meg til å le. "Joa, her å?" spurte jeg, og han lo litt, "ja søsteren min satt å så på før jeg gikk skjønner du!" sa han og igjen lo litt.
Jeg og Brad satt og snakket mye sammen, lo og hadde det egentlig ganske koslig. Han var så utrolig hyggelig. Egentlig uten at jeg tenkte over det, satt vi veldig tett, og han satt jo å strøk med på låret, noe som gjorde at jeg fikke en god følelse inni meg! Plutselig, lener han seg mot meg og kysser meg ømt på leppene. Kyssene ble mer og mer harde og følsomme. Leppene våre kysset i takt, og vi begge var helt med, jeg kjente sommerfuglene i magen min fløy rundt. Det var en herlig følelse. Jeg trak meg rolig fra Brad og smilte, noe som han også gjorde. "wow" var alt jeg fikk frem, "Enig" svarte han og smilte søtt.
Plutselig hørte jeg ytterdøra smelles igjen og inn kom en trist Justin, han så på meg og ga meg et blikk jeg aldri hadde sett før.


Meer?







- Katarina is my name!